Skal faktisk si meg enig med Batland her...
SKAL det være gasser og gå på gata, hadde jeg i alle fall uten tvil valgt en form for forgasser som regulerer minstearealet etter behovet for luft, med tanke på forstøving, forbruk, bunndrag og mellomregister osv.
Forgassere med fast minsteareale er for WOT racing only

Og får for lav fart gjennom venturien og for dårlig forstøving ved lavt luftfløde, som ved WOT på lave turtall og ikke minst ved delgass i cruise. Luft nok gir i alle fall to Pierburg fra feks. B230A. En holder luftfløde til i alle fall 110ish originale veiv-ponnier med A-kam. Er nok som sagt motoroppsettet som blir den begrensede faktor

Eneste ulempen jeg ser overfor en med fire løp er kryss-vekslingen av innsugspulser, og i så måte er noe effektskadelidende ovenfor noe med individuelt løp per sylinder.
Ikke at det ikke finnes 1200cc motorsykler ala Suzuki Katana som har fire individuelle Mikuni forgassere med variable venturi som er ala 36mm hver
