En bil som var med på å legge fundamentet for den moderne Volvo, er nok 140 serien, som ble introdusert høsten 1966. Karosseriet på 140 serien var moderne for sin tid, og designet av Jan Wilsgaard, som også hadde vært med å designe Amazonen.
Formen var tidløs, med rene linjer, og formen fortsatte videre med 240 serien fram til 1993, da karosseriet var akterutseilt designmessig, og plassen innvendig var heller ikke tilsvarende utvendige mål.
Det ble stor oppstuss på høsten -66, da Volvo presenterte sin nye bil, og bilen ble kåret til Årets Bil av Teknikens Värld.
Mange komponenter delte 140 serien med Amazon, men det fantes mange nyheter, triangel delt bremsesystem, skivebremser rundt om, delt rattstamme for sikkerhet ved frontkollisjoner. I starten leverte fabrikken kun 4 dørs versjoner, men utpå året kunne noen få bestilt 2 dørs versjonen 142, men det ble kun produsert 1500 2 dørs biler i 1967, så denne er rimelig eksklusiv.
Alle 140 hadde intergrert veltebøyle i taket, og to trinns kollisjonssikre dørlåser. 1967 modellen hadde dørknapper i krom, senere svart plast.
Det var trinnløse vippbare liggeseter, tepper i gulvet, og en noe tvilsom defroster-funksjon til bakruten, som snart ble erstattet med ventilasjons åpninger under bakruten.
Våren 1968 så Herregårdsvognen 145 dagens lys, og den ble snart en favoritt blant mange familier, og ikke minst mindre firma.
De første to årene var det levert mange biler med "S" specs, altså Sport modellen. Som option fantes overdrive fra Laycock de Normanville, noe som var populært, da turtallet var høyt allerede i normale hastigheter, og det sparte også motoren, minsket olje og bensinforbruk.
145 modellen hadde kraftigere fjærer bak, og en kunne få to barnestoler til bakerste bagasjerom, som på nyere Volvoer.
Alle 142-144 hadde den høye terskelen på bagasjerommet, noe som aldri
forsvant.
Høsten 1968 ble det presentert viktige nyheter , B20 motoren kom, med bedre dreiemoment, det ble tekstil på sitteflatene og bilene hadde utvendige sidespeil som standard.

1970, da kom erstatteren for Duetten, som forsvant i -69, det var 145 Ekspress, og nå ble det jubel hos mange firmaer, plassen i bagasjerommet var mye høyere. Dette året kom det også el.tråder i forsetene.

1971 ble det introdusert et nytt system med modellbetegnelser, det begynte med basismodellen, så DL modellen og den sporty GL modellen kom på markedet. GL, eller Grand Luxe, ble svaret på Amazonens 123GT versjon, og GL var utstyrt med ekte skinn, innsprøytningsmotor på 123 hk, og hadde ofte OD kasse montert. Bilen vakte oppsikt, ikke minst pga. markedsføringen, som var Macho tilgagns. GL modellen hadde også krommede felgringer. Det kom en ny type tre-delt grill dette året.

1972, da kom den mer moderne korte girspaken, det ble innfelte utvendige dørhåndtak, og en kunne bestille en GT versjon, med runde instrumenter og spesielle felger, og det fantes soltak på bestilling fra Webasto.

1973 da ble det en hel rekke med forandringer, de berømte utenpåliggende blinklysene, det ble nytt bakparti med nye lys, innredningen var også ny. Rattet fikk stor midtpute (alt for sikkerheten) det ble stålbjelker i dørene og nye støtfangere med spor for refleks stripe. Dashbordet var nytt, og vi fikk en forsmak hva 240 skulle by på om kort tid.

1974 forsvant de forhatte ventilasjonsrutene, det ble nye støtfangere, på folkemunne raskt døpt Ja-Benkene. Det ble varsellampe for defekt lyspære og bensintanken fikk ny plassering med påfylling fra siden. Denne årsmodellen har vel vært 140 seriens sorte får, men det gjør at en strøken original -74 modell, blir sjelden om noen år. Dette året var det definitivt slutt for 140 serien, og 240 fikk all oppmerksomhet.

140 serien har hatt mange for og bakdeler opp igjennom årene, tung styring, tung clutch er noen av punktene. Pirelli båndene i tidlige seter, mistet også spensten forholdsvis fort, men de er enkle å skifte. Et tips for å få styringen lettere, er å skifte styreledd, da de er trange og tørker ut, og nye ledd gjør underverker. B18 og B20 motorene plages ofte med dårlige simmer ringer både i forkant og bakkant av motoren, og noen bruker 160 deler her, for bedre tetting.
140 serien ruster, som alle andre biler, innerskjermer-panserhengsler-skjermer-skjermkanter bak og reservehjulsbaljer, der gror det friskt, om ikke bilene holdes pinlig rene. Baklukene på 145 hadde også en tendens til å ruste.

verdien på en 140 serien bil, kan variere fra vrakpant til 100 tusen, et stort spenn. Det samme gjelder for 140 som Amazon, de er dyre å renovere, om en kjøper nye deler. GL modellen er den dyreste som regel, lenge var en -73 GL med manuell kasse, overdrive og soltak top-of-the-line som bruktbil, spesielt om den var blågrønn metallic i tillegg. Fine eksemplarer finnes fra 15-20 tusen og oppover, dess dyrere dess bedre, MEN ikke alltid, vær OBS.

140 serien har de rene Volvo linjene, og skulderparti som er pop igjen nå i 2010, kjøp en om du kan, før de blir altfor dyre, men husk, det finnes masse biler enda, betal hva bilen er verd.
Har nok glemt/utelatt detaljer, men i grove trekk skal nok det meste stemme.