Kjøpsguide til 850 / X70

[mrstfu]

Da det ofte kommer spørsmål fra nye medlemmer, eller medlemmer som vurderer å gå over til 850 / X70, har jeg satt sammen en kjøpsguide til disse bilene , sammen med andre medlemmer og moderatorer. Denne er ikke komplett, og jeg vil oppdatere så ofte jeg får tid og mulighet. Ser gjerne at jeg får mer info om x70, da jeg ikke er like kjent med x70 som med 850. Er heller ikke kjent med alt som gjelder 850, så alt mottas med takk. Hvis du har noe å legge til, rette på eller lignende, skaff dokumentasjon på det, send meg en PM, men ikke svar i denne tråden, så vi holder den fri for diskusjoner

Når jeg oppdaterer noe jeg ikke er 100% sikker på, setter jeg "(fakta?)" eller lignende rett etter, her er jeg ute etter det som finnes av informasjon om det aktuelle emnet. Send meg en PM.

----------------------------------------------------------------------------------------

Generelt om bilene:

850 (854 = sedan, 855 = stasjonsvogn):
850 kom først i 1992, og en faceliftet versjon i 1995, lettest gjenkjennelige på fronten, da faceliften har smalere lykter, med separat reflektor for nærlys/fjernlys, tidligere var det kun en reflektor med H4 sokkel. Faceliften innebar og nye støtfangere, lister på dørene, baklykter, og noe interiørmessige endringer, i hovedsak nye brytere, nytt ratt og nytt armlene. 92-93modeller har 4 hjulbolter med boltsirkel 4x108, senere modeller har 5bolter og 5x108.
Noe senere enn faceliften, kom det et nytt diagnosesystem, eller

OBD

(On-Board Diagnostics). De tidligere bilene hadde

OBD

1, hvor man kunne lese ut og slette feilkoder selv, uten bruk av spesialverktøy, via en boks i motorrommet, plassert ved siden av spylervesketanken. Det nye diagnosesystemet krevde et spesialverktøy, som man plugget i en kontakt inne i kupeen. Dette fører blant annet til at hvis man skal bytte motor i en bil eldre enn ca 1994, og motoren kom fra en nyere bil, må man ta med seg ledningsnett fra donorbilen, inkludert kombinasjonsinstrumentet (speedo, turteller osv), da disse to diagnosesystemene ikke kommer overens.


Fakta og ting å være litt oppmerksomme på:

- Ulyder i forstilling er en vanlig feil, dette skyldes som regel dårlige foringer eller stabstag, og er som oftest en smal sak å reparere.

- Rust er det som regel lite av,850 har helgalvanisert karrosseri, men vanlig sunn fornuft gjelder her som på de fleste andre biler, under kanaler, inne i hjulbuer, skjermer osv er utsatte steder, uansett bil. På 855 er det ofte en overflaterustflekk eller to på bakluka, gjelder i litt mindre grad 854 og. Etter sigende er bakluka på 1991-1993 modell 855 en del mer utsatt for rust.

- Om bilen drar sidelengs, eller vibrerer mye under kjøring, kan det lønne seg å se etter feilslitasje på dekkene. Som oftest løses dette greit ved en 4-hjulskontroll hos verksted.

- Dempere og fjærer har ofte fått sitte på bilen siden den var ny, og fører ofte til at bilen "siger" litt bak, som et resultat av at fjærene bak er slitne og har mistet spennet sitt. Dette er og rimelig lett å fikse, anbefales å bytte både dempere og fjærer, hvis dette er tilfelle. Bytt i tillegg demperlager foran, denne er ofte grunnen til knirking og klonking.

- Det er ganske vanlig at interiøret knirker litt her og der, da dashbord, klimakontroll og interiøret generelt er plastikk, og kan bli litt slitt i festepunktene. Det er og vanlig at det mangler noe lys i instrumentet, klimakontroll og knapper, som oftest fordi en pære har gått. Dette er en kjapp jobb å fikse, eksempelvis er instrumentet tatt ut av bilen på ti minutter, enda mindre for klimakontroll.

- En vanlig feil er at registeret i varmeapparatet takker for seg, dette er heldigvis lett å bytte.

- Skinnseter er vanligvis litt slitt, spesielt i førersetet. Med mindre det er store sprekker og revner, kan det meste fikses opp med litt kvalitets skinnpleie. Det samme gjelder rattet, hvis dette er skinn.

- Bensinpumpereleet er en tidvis svakhet på 850. Flere har opplevd at disse plutselig gir seg, ofte ved køkjøring eller hard belastning. Dette skyldes som regel defekte loddepunkter i releet, og gjør det ofte utsatt for varme. Ofte holder det å la motoren kjøle seg ned i 5 minutter, men det kan lønne seg å alltid ha et ekstra et for hånden, er en kjapp fiks å bytte. Det samme gjelder kamakselsensor og bensinpumpe, disse to har mye lengre levetid, men uten de går heller ikke bilen, og begge er rimelig kjapt byttet, i veikanten om nødvendig.

- Girkassene er og forholdsvis langtlevende, selvfølgelig avhengig av hvordan de er behandlet. Automatkassene som kom til 850 er 4gir, med økonomi,- sport og vinterprogram, og mulighet for å låse girkassa i 2 og 3gir. Om bilen har automat, og ikke er eid av entusiast, burde oljen skiftes, det kan og være lønnsomt å montere ekstra oljekjøler. Denne er fungerer som en radiator, men kjøler kun olja til automatkassa.

Manuellkassene varierer noe i spesifikasjoner, de vanligste er M56L og M56H, hvor eneste forskjell er at sistnevnte er noe høyere giret på 1.og 2.gir. Videre er det M59 til 850R, og M58 til

AWD

, hvilket er en videreutvikling av M59. Verdt å merke seg er girkassa på 850R, denne kom fra fabrikk med en mer avansert differensial, for å klare å plassere kreftene i bilen mer effektivt ned på veien. De andre bilene kan derfor oppleves noe "ivrige" under hardt pådrag, ved at bilen hopper litt sidelengs ved varierende feste, såkalt "torquesteer". Dette er helt vanlig og ikke noe galt med bilen. Clutchen kan gi fra seg ulyder ved hard belastning. Prøv å sette bilen i 2 gir, og sakte slure deg opp i fart. Ved en "gnagende" lyd, kan det lønne seg å ha litt service på clutchen.

- 850 er i all hovedsak kun forhjulstrekkere, med unntak av den ganske sjeldne

AWD

. Dette var Volvos første

AWD

-system til bruk i personbiler, og et forholdsvis effektivt et, som sådan. Systemet er i hovedsak et forhjulstrekksystem, med hjelpedrag på bakhjula når der trengs. Det består av en viskosekobling under bilen, som merker når forhjula spinner, og kobler inn bakhjula. De lærde strides om akkurat dette systemet, og Volvo har videreutviklet det, men på fremkommelighet er det lite å si på det. Reparasjon kan være kostbart, alt etter hva som er skadd, og hvor man får gjort jobben. Svake punkter er viskosekoblingen og vinkelkassen, hvis bilen er herjet med er denne fort slitt.

- Mange som kjøper sin første 850, klager over at turtallet kan være høyt eller ujevnt på tomgang, som oftest er dette "tomgangsmotoren" et spjeld som skal regulere tomgangen. Ved tett tomgangsmotor kan man oppleve tomgangsturtall på 1200-1400 RPM, den skal originalt ligge på ca 800-900 RPM. Løsningen er i de aller fleste tilfeller å demontere og vaske tomgangsmotor og gasspjeld, det er rimelig enkelt og gjort på et kvarter.

- Øvre motorfesteforing pleier å bli ødelagt når bilen har gått en stund. Dette er en gummiforing helt øverst på motoren, som holder motoren rolig og hindrer vridninger ved å være festet til torpedoveggen. Det som skjer når foringen er ødelagt, er at motoren vrir seg mye mer ved pådrag, og belaster de andre festene mer, i tillegg belaster den eksosmanifolden ekstra, som ofte fører til en liten eksoslekkasje i manifolden. Det er veldig populært å bytte motorfesteføringen til en såkalt polyforing (polyurethan), som er en solid klump med hard syntetisk gummi. Denne gir noe mer motorlyd inn i kupè, men det kan og merkes litt mer respons fra gassen i noen tilfeller.

- Alle motorene er 5sylindrede bensinmotorer, med unntak av en VAG-produsert 2.5L TDI på 140HK og 290Nm. Erfaringsmessig er disse motorene evighetsmaskiner, så lenge man er nøye med vanlig service, som olje og registerreimskifte, selv om alt avhenger av hvordan den tas vare på, som med alt annet. De er forholdsvis populære, da de sjeldent er til salgs, så sannsynligheten for at du får en med høy KM er stor. Bensinmotorene går fra den svakeste 2.0L 10v på 126 HK, til 2.3L 20v på 250HK, som kom til 850 R. De vanligste er 2.5L 10v og 20v non-turbo motorene, med henholdsvis 144 og 170 HK, i tillegg til en 2.0L 20v lavtrykksturbo (LT) på 175HK. T5 er en 2.3L 20v på 225 hester, men en ordinær bil i forhold til T5-R, som hadde mye mer utstyr standard. 850 T5R er 2.3L 20v på 240HK, alternativt 2.0L 20V på 211HK. Sistnevnte er ofte fra Italia, da disse ble produsert med mindre motorer på avgiftsgrunnlag. 850R kom med 2.3L 20v på 250HK for manuell, og 240HK for automat. De to sistnevnte er som regel velutstyrt, med det aller meste av ekstrautstyr, som elektriske seter og lignende.
(Merk: T5-R er en bil produsert i veldig begrenset opplag, spesielt den lett gjenkjennelige T-Gule (Cream Yellow). Sistnevnte ble produsert i kun 2500 stk, hvorav 1200 var stasjonsvogner, og 1300 sedan. Ettersom en god del av de sannsynlig er vraket, er denne bilen nesten som samlerobjekt å regne, og ligger ofte høyere i pris enn en svart eller olivengrønn, og ellers helt identisk bil. )

- Oljelekkasjer er det ikke forferfelig mye av, men det lønner seg se etter drypp og svetting rundt sim-ringen mellom motor og girkasse, dette er et kjent sted oljelekkasjer oppstår. Dette vil da dryppe ned mellom motor og venstreforhjul.

- Kjølevannslekkasjer er heller ikke et kjent problem, men det lønner seg å se etter spor. Sjekk radiatorslanger etter hvite drypp og renn, da dette er rester etter opptørket frostveske. Under kjøring, merk deg om bilen blir fort varm inne i kupeen, om den ikke blir det, er det fort kjølevannslekkasje som er skylden. Instrumentets temperaturmåler for kjølevannet burde ligge ca midt på måleren (ca kl 3).

- Turbomotorene til 850 er veldig populære, mye grunnet mulgheten for å hente ut ekstra effekt. Derfor kan det lønne seg å væe litt skeptisk, om bilen du skal kjøpe er ”chippet og trimmet”. De mer motorsterke modellene, fra T5 og oppover, er ofte herjet med, eller dårig vedlikeholdt. Samtidig kan det være en entusiast som har eid bilen, og bilen er i topp stand. Dette må vurderes på stedet, men det lønner seg som sagt å ta ting med en klype salt.

- Sugemotorene (non-turbo) er og forholdsvis populære, med unntak av 2.0L 10v 126HK, som ofte anses som ”konebilen”. Da det er betydelig mer omfattende å hente ut masse krefter av en sugemotor kontra en turbomotor, er ofte disse motorene fått være i fred. 144HK og 170HK er bunnsterke og dravillige motorer, selv om de ikke byr på den fartsfølelsen turbobilene har.

Fakta om x70:

- X70 er serien som tok over for 850 i 1997. V70 er stasjonsvogna, og S70 er sedanen, og selv om det er en del utseendemessige oppdateringer, er bilen på mange punkter lik, derfor blir den innimellom referert til som 850 3. I tillegg kom det en modell som heter C70, både som kabriolet og coupe, som kom fra og med modellår 1998. Denne var utviklet sammen med Tom Walkinshaw Racing (TWR), som og har bygd en del av BTCC-bilene til Volvo. Bilen deler noen utseendemessige og mekanisk/konstruksjonsmessige detaljer med V70/S70, men den er utviklet som en egen bilmodell, og ikke bare en cabrioletutgave av S70, så pass på ved oppgradering og delebytte, ikke alt som passer x70, vil passe C70.

-De største oppgraderingene gikk på utseende, med en helt ny front, nytt interiør, litt endrede hjulbuer og mindre endringer i hekkpartiet. Motormessig var i all hovedsak de samme motorene tilgjengelige, med visse endringer på noen av de, feks 2.0L LT, som her yter 180HK, kontra 175HK i 850. Nyhetene var V70R

AWD

, som i prinsipp hadde samme motor som 850R, men her kom tilgjengelig i

AWD

.

AWD

systemet er det samme som 850 kom, altså

FWD

med hjelpetrekk bak. Understell var i all hovedsak identisk, og det går fint ann å bytte understell mellom 850 og x70, i de fleste tilfeller. Bremsene var og identiske, med unntak av R-bremsene, som ble oppgradert fra 280mm skiver, til 302mm skiver, som og ble levert standard på alle varebiler. Dette er og fullt mulig å gjøre senere, både på 850 og x70, så lenge du har 5 hjulbolter.
MERK: For å kjøre med 302mm bremseskiver, må man flytte bremsecaliperne litt ut fra senter av skiva, da skiva har større diameter. Dette gjøres ved å bytte ut braketten caliperen sitter på med en litt større. En rimelig kjapp jobb i utgangspunktet (bolter som sitter hardt løsnes som regel ved sjenerøs bruk av WD-40 og varmepistol/gassbrenner), men for å kunne kjøre med dette, kreves det 16" felger eller større. Ikke alle 16" felger passer heller, eksempelvis er Volvos egne 16" Columbafelger for trange i innvendig omkrets. Dette kan i noen tilfeller løses ved å slipe ned ytterhjørnene på caliperen noen millimeter, men større felger anbefales for ekstra klaring. Biltilsynet skal og i utgangspunktet inn i bildet her, da endringer i bremsesystemet iflg regeleverket skal godkjennes og skrives inn i vognkort, men sett bort fra fargeforskjell mellom ny brakett og eksisterende calipper, er det ingenting som tilsier at dette ikke kom på bilen som ny.

-Rundt 1998 var det et skille i software på x70, noe som merkes ved at bilen fikk mer avansert airbagsystem, som ikke er bakoverkompatibelt. På de tidligere modellene var det en mekanisk utløser til airbag, i de senere er det elektronisk utløser.


- Formen til en 855/V70 fører til at det legger seg mye veimøkk på bakenden av bilen, når lufta passerer over taket og langs sidene i høy fart, dannes det et undertrykk helt inntil luka og lampene, og møkk "suges" nesten inn på lakk, glass og lykter. Ofte kan man finne veldig slitte baklykter på disse bilene, ofte har de blitt matte og nesten hvite. Dette lar seg ofte fikses ved å pusse ned lykteglasset med fint sandpapir, og lakkere opp med klarlakk i etterkant, evt bytte lyktene.

Generelt om forbruk:

- Hverken 850 eller V70 er kjent for å være økonomiske biler hva forbruk angår, men som med de fleste andre biler er det høyrefoten og evne til å planlegge som påvirker mest. Generelt kan man si at samtlige bensinmotorer bruker rundt 0.8-1.0 liter på mila ved pen, normal kjøring. Har selv tynt forbruket på min egen 2.5 10v ned i 0.78liter på mila, men da ved motorveihastighet, snill høyrefot, god planlegging og på jevn og tørt underlag. Noe mindre forbruk kan man selvfølgelig regne med på 2.0 10v, men ofte blir man sittende å presse noe mer, da man ikke har de samme kreftene som i de større motorene, og da går igjen forbruket opp.

Dieselmotorene går en del billigere, og forbruk på 0.6 på mila er ikke uhørt ved jevn kjøring. D5252T, som den heter, yter 140hk, absolutt en god kombinasjon med forbruket.


Motoroversikt:
Motoroversikt 850 / X70

Denne motoroversikten er en komprimert del av en større oversikt, for kun å ta med seg 850 / X70. Her finner du originalen:
VolvoForums Motoroversikt
Om noen fra VF skulle ha noe imot at jeg bruker denne, si fra, så tar jeg den bort. Inntil videre er dette en oversikt satt sammen av VolvoForum, vanlige opphavsrettigheter gjelder.

Fakta rundt delebytte, originale og ettermarkedsdeler:
Da de tre bilmodellene (850, x70 og C70) er like på en del punkter, er det rimelig lett å få tak i det meste av deler.

-Understell går for det meste overens med alle modellene (savner fakta på om det er forskjellig slaglengde/høyde på 854/855 , respektivt S70/V70), med unntak av biler med

AWD

. Her passer understell fra fremaksel på fremhjulstrekkere rett på fremaksel på

AWD

og vice versa, men grunnet annen utforming av bakaksel, passer ikke bakre hjuloppheng overens. Det er og mindre muligheter for å senke en

AWD

bak, såvidt jeg har fått med meg, er det mindre marginer før karrosseri tar borti bakaksel. Det vanligste her er å kjøpe understell til en V70R

AWD

, denne har ca 30mm (fakta?) senkefjører originalt fra fabrikk, og er garantert ikke å bidra med problemer sånnsett.

-Eksos går overens på alle forhjulstrekkere fra katalysator og bakover, hva føringsveier angår. Non-turbobilene har drøyt 2"eksosanlegg mesteparten av veien, turbobilene har ca 2.5" eksosanlegg. Da eksosen på turbobilene kommer ut fra turboen, og ikke eksosmanifolden som på en sugemotor, er det fremre røret (downpipe) annerledes, og lar seg ikke montere på en sugemotor. Resten går fint med en overgang mellom rørtykkelsen.
Eksosanlegget på AWDbilene er derimot litt mer kronglete. Her er det såvidt jeg vet (trenger fakta) andre føringer og klaringsmarginer, grunnet mellomakselen som ligger i samme føringen som eksosrøret. 850

AWD

kom med et enderør på venstre side av bakfanger, som de andre 850, men på V70 kom eksosanlegget med to enderør, et på hver side av bakfanger. Dette øar seg fint montere på en 850

AWD

, bakre del av anlegget lar seg og montere på en forhjulstrekker, hvis man foretrekker to enderør.

-Baklamper lar går fint overens mellom 855 og V70, V70lampene har hvitt blinklysparti, er og er ofte mer tiltalende enn det oransje partiet i 855lyktene. En bitteliten modifisering trengs, men dette er innlysende og krever ingen spesiell mekanisk innsikt.
Fremlykter lar seg bytte mellom de respektive modellene, altså fra en facelift 850 til en pre-facelift 850 (noe kobling kreves), og fra e C70 til x70. C70lyktene er med klarglass, og er av mange sett på som penere enn originallyktene. Baklykter passer dog ikke fra S70 til 854, frunnet annen utforming av lykta.
Takvinge går og overens mellom 855 og V70.

-Stoler og baksete går overens mellom 850 og x70, med unntak av de to siste årsmodeller x70, (mener det her er noe med SIPSsystemet, utløsere i stolene eller lignende, trenger fakta), det samme gjelder baksetet i en C70, dette er annerledes enn 850/x70.
Det er noen konstruksjonsmessige forskjeller på baksetet i sedan og stasjonsvogn, stasjonsvognene har ikke "skiluke" i armlene i baksetet, som sedan har, men skal i utgangspunktet ikke være noe problem å montere. (fakta?)
Ratt kan og flyttes mellom de forskjellige modellene, men noen problemer kan man støte på. Ved montering av ratt fra en facelift 850 i en pre-facelift 850, kan man støte på klaringsproblemer med senterbolten, som kan bygge litt langt ut. Dette fører til at bolten blir liggende inntil bakkant av airbag, og man får ikke åresset airbagen inn for å tute.

- Det er og mulig å "facelifte" en 850, altså bygge om en 850 til x70-look, men dette er mer omfattende. Dette innbærer bytte av panser, fremskjermer, lykter, frontfanger og frontplate (grå plastplate som lyktene sitter festet i). Om du skal facelifte hele bilen, må du og ha bakfanger, baklykter og dørlister (disse kan og lakkeres). Verdt å nevne er at i tillegg til dette KAN du få problemer på Biltilsynet. En 850 er i utgangspunktet ikke typegodkjent med x70lyktene, og selv om det er litt flisespikkeri, kan man alltids møte på riktig/feil kar på Biltilsynet.

-Felger går overens mellom alle de aktuelle modellene, med unntak av prefacelift 850, som nevnt har denne en anne boltsirkel. Samtlige originalfelger har innpress ET43, og selv om man kan gå noe lavere på innpress (felgen blir stående lenger ut fra bilen) anbefales det ikke, da det er større sjanse for å at felgen tar i skjermkanten, spesielt foran. Man kan erfaringmessig ikke ha breiere dekk enn 215mm uten å ta borti innerskjermer. Dette gjelder som nevnt lengre ned i denne tråden spesielt ved slitne originalfjærer og senkefjærer. Typisk dekk/felgdimensjon på 850 er 205/50-17, 215/45-17 og 215/35-18 på sommer, og 185/65-15 til 215/45-17 på vinter. Felgdimensjon varierer originalt fra 6" til 7", erfaringsmessig er det ikke noe problem med 8"felg heller. Navåpning på felgen skal være minimum 65.1mm, over dette må du montere senterringer for å få sentrert felgen ved montering.


Har du kjøpt deg en 850/x70 og opplever problemer med den, lønner det seg ofte å ta en kikk i "HowTo - Tips og Triks"-seksjonen lenger ned på hovedsiden i forumet. Ønsker deg lykke til med kjøp, håper denne guiden hjelper til