Historikk - 240/260

[larsverm]

Volvo 240/260


Noen år rundt 1970 drev Volvo med utviklingsarbeid på det som en tid muligens kunne ha blitt 140-seriens etterfølger («projekt 1560»). Men dette ble skrinlagt pga usikkerhet både rundt utseendet og hva slags betydning kommende sikkerhetskrav særlig i USA ville komme til å få. (Hentet litt fra Björn-Eric Lindh: Volvo – Personvagnarna – från 20-tal till 90-tal.)

Litt senere og delvis samtidig utviklet Volvo VESC, «Volvo Experimental Safety Car», som mange sikkert har sett bilde av. (Bør få lagt inn et bilde av denne.) Denne var definitivt laget mer med tanke på sikkerhet enn på utseende, og inneholdt mange banebrytende sikkerhetsløsninger. Enkelte måtte vel regnes for blindspor, andre ble realitet i vanlig salg først mange år senere, men ekstra fete støtfangere og en karakteristisk langstrakt front med en «skråning» fremst kom i modifisert form på markedet etter ikke så veldig lang tid.

Så, som vi vet, tok man utgangspunkt i 140-seriens karosseri og ga det fronten fra VESC – og dette ble altså sett på som en så betydelig videreutvikling at det var på sin plass med nye modellbetegnelser: 242/244/245.

Hvor merkelig det kanskje kan synes i ettertid, med en nærmest rekordlang produksjonstid på 19 år og status kanskje som den mest «arketypiske» Volvo av dem alle, var 200-serien i første omgang en slags kompromissløsning og trolig ment å være i produksjon ganske få år. (Jeg mener jeg har dette fra et eller annet sted, muligens sitert fra Volvos gamle formgiver Jan Wilsgaard, men jeg har aldri klart å finne det igjen. Både dette og mer til i det nærmest følgende bygger på dette. Bekreftelser eller mer eller mindre begrunnede spekulasjoner her kunne være av stor interesse...) For Volvo var allerede fra 1975-76 i gang med å utvikle det som var tenkt å bli 200-seriens etterfølger for 1980-tallet, nemlig 700-serien.

Jeg tror de viktigste hovedtypene av 200-serien (basert på større endringer i utseendet) inndelt etter årsmodellgrupper illustrerer ikke bare moderat utvikling og forbedring over tid, men også synet på 200-seriens plass i forhold til den planlagte «etterfølgeren». For ordens skyld: «Hovedtypene» er årsmodellgruppene 1975-78, 1979-80, 1981-85 og 1986-93.

Allerede siste årsmodell av 140-serien, 1974, fikk flere endringer som sladret om at 200-serien var på vei: Bensinpåfyllingen fikk endret både plassering og utseende, trekantvinduet fremst i framdørene ble eliminert og støtfangerne ble større. I ettertid tror jeg det er rimelig å gå ut fra at disse endringene ikke ville ha blitt innført hvis de ikke var blitt tenkt videreført i 200-serien.

Fra begynnelsen av (første årsmodell 1975 fra høsten 1974) kan nok 200-serien ha vært sett på som en overgangsløsning. 140-serien hadde vært i produksjon i åtte år, og det var trolig ennå ikke på noen måte meningen at den skulle få et tilnærmet «evig» liv. Riktig nok på et kanskje noe spinkelt grunnlag mistenker jeg at det tidlig i fasen kan ha vært tenkt at etterfølgeren (700-serien) skulle ha vært i salg og erstattet 200-serien allerede innen utgangen av 1970-tallet. Men tidsmålet og til dels planen for markedsposisjonering kom til å bli noe justert etter hvert.

Første større endring på 200-serien kom på årsmodell 1979 (høsten 1978), med at sedanutgavene (242, 244, 264 og 262C) fikk en annerledes bakpart. Jeg tror jeg har det fra det ubekreftede Wilsgaard-sitatet igjen at det på et tidspunkt (kanskje 1977?) kom et påtrykk fra ledelsen om å oppdatere 200-serien aldri så lite slik at den kunne holdes i produksjon litt lenger enn først planlagt. Og bakparten med noe lavere innlastingshøyde og baklykter som var bedre synlig fra sidene og firkantede frontlykter, som var et synlig men utvilsomt langt billigere triks, gjorde jo at modellen i det som da skulle ha vært dens siste stadium ble noe mer i tråd med den planlagte etterfølgeren.

I 1980 viste Volvo for øvrig frem «idebilen» VCC. (Bør få lagt inn et bilde av denne.) Den hadde en påfallende kort bakpart og enkelte kuriøse interiørløsninger foruten at den representerte et og annet fremskritt i teknologi og aerodynamikk som Volvo ønsket å anskueliggjøre for publikum. Denne bilen var i seg selv ikke beregnet på produksjon, men kaster man et par blikk på bildet av den i dag, ser man i bakspeilet lett at formen og masse detaljer på 700-serien var spikret på det tidspunktet.

De neste større endringer på 200-serien kom allerede på årsmodell 1981 (høsten 1980). Ny front (lykter, grill), nye baklykter på stasjonsvogn, slankere støtfangere, svart i stedet for krom rundt sidevinduene og en del nytt i interiøret gjorde nok at 81-modellene virket betraktelig mer moderne enn 80-modellene. (Nå var det imidlertid knapt større endringer i bærende elementer, stort sett bare i lett utskiftbare deler, så dermed var det mulig å lage 81-modeller for USA-markedet, med sine merkelige standarder både for frontlykter og støtfangere, som bare i liten grad skilte seg fra 80-modellene...) Det kom også oppgraderinger i modellutvalg og motortyper, med den nye turbomodellen som kanskje største attraksjon. Det ble muligens ikke solgt så mange av den, men den kunne nok bidra til imagebygging.

Jeg tror vi kan si at 1981-modellen på sett og vis er 200-seriens høydepunkt: Modernisert på mange måter, uten at de ennå hadde begynt å skjære ned på modellutvalget og stille 200-serien i skyggen av det nye som skulle komme. Og jeg tror vi kan gå ut fra at det i forkant av alt dette må ha kommet en liten revurdering av modellpolitikken og en avgjørelse om å gi 200-serien nytt og forlenget liv – slik at det ble mulig å markedsføre den nye modellen som var underveis som noe annerledes, spesielt og eksklusivt i første omgang. Den nye toppmodellen 760GLE kom tidlig på året i 1982 og fortrengte umiddelbart 264. 262C var nedlagt i løpet av året før. Og de dyreste 240-modellene ble etter tur erstattet av forskjellige utgaver av 740 i perioden 1984-1986. Det er mulig at Volvo med 700-serien lyktes med å plassere seg enda litt høyere opp statusmessig, først og fremst på det svært viktige USA-markedet, men i hjemlandet Sverige ble 740 ganske umiddelbart ny folkebil og overtok som den største selvfølge bestselgerposisjonen som 240 hadde hatt frem til midten av 80-tallet.

Å beholde et stadig mer redusert modellutvalg av 240 fortsatt noen år etter at «etterfølgeren» var kommet i salg, var kanskje et litt spesielt grep. Jeg synes det er desto mer spesielt at de til årsmodell 1986 spanderte relativt store karosseriendringer på 240 og deretter lot den fortsette «på ubestemt tid», nærmest i en «klasse for seg selv». Det kan virke nærliggende å tenke at noen i Volvos ledelse må ha vært svært glad i 240 – for å la den ikke bare overleve sin egen etterfølger (740), men også være i produksjon etter at ytterligere to etterfølgere (940 og 850) var kommet i salg...

[larsverm]

Når jeg først var i gang, følte jeg for å skrive den litt lange innledningen ovenfor. Nå kommer jeg til selve modellhistorikken fra år til år. Her får vi prøve å få med endringer i modellutvalg, synlige endringer både i eksteriør og interiør (her mangler jeg nok fortsatt en hel del) og i hvert fall det viktigste teknisk, slik som motortyper og girkasser. Jeg har først og fremst lagt vekt på å få med hva man kan kalle det ordinære modellutvalget, altså stort sett ikke med «tidsbegrensede spesialversjoner». Jeg har også som mål å dekke både det norske og det svenske utvalget og forskjeller i motortyper og annet. For det er visse forskjeller her og der. Jeg har en hel del brosjyrer, både norske og svenske og andre, og forskjellige hefter og bøker ellers. Dette dekker mye men ikke alt, for samlingen min er langt fra komplett. Noen steder er det huller i informasjonen som jeg er oppmerksom på og ute etter å finne ut av. Der vil jeg nevne det spesielt. Ellers får dere for all del komme med svar, utfyllinger, rettelser og kommentarer både der jeg konkret etterspør det og andre steder. Det er også interessant å ta med litt om biler for andre markeder, f eks USA, men det kan vi begrense til det aller vesentligste.

[larsverm]

1975 (1974-75 B)
Bokstaven her (B) er årsmodellmarkøren som man finner i bilens VIN/chassisnr.

242L, (244L), 245L 2,0 – B20A, 82 hk
242DL 2,0 – B20A, 82 hk
242DL, 244DL, 245DL 2,1 – B21A, 97 hk
244GL 2,1 – B21E, 123 hk
264DL 2,7 – B27E, 140 hk
264GL 2,7 – B27E, 140 hk

244L fantes ikke i det svenske modellutvalget i begynnelsen, en «arv» fra 140-serien. Fra årsmodell 1972 ble den billigste versjonen av 144 tatt ut av modellutvalget (i Sverige) fordi at de aller fleste som ville ha firedørs Volvo, valgte de Luxe-utførelsen av 144. Dette visst nok til forskjell fra enkleste 145, som mange ville kjøpe hvis de først og fremst var ute etter en praktisk bil, og enkleste 142, som hadde sin berettigelse for dem som i det hele tatt ville kjøpe billigst mulig Volvo. Men 244L kunne nok fås i Norge. (Jeg er usikker på 244DL 2,0. Denne kan ha hatt en logisk plass i Sverige, i mangel på 244L - og kanskje ikke i Norge?)

NB: September 2017, 1975 242DL 2,0:

https://www.finn.no/car/used/ad.html?finnkode=104126384

Girkasser M40/M41 fra 140-serien. Firetrinns Getrag-kasse med Volvo-betegnelsen M50 til 264 - dessuten M51, som var en femtrinns «sportsgirkasse» som ekstrautstyr til 264GL.

På USA-markedet ble 164 beholdt som toppmodell dette året og 240-modellene hadde bare B20-motorer. Begge deler tyder på at introduksjonen av de nye motortypene B21 og B27 skulle utsettes litt i USA.



1976 (1975-76 E)

242L, (244L) 2,0 – B20A, 82 hk
245L 2,0 - B20A, 82 hk (Norge)
245L 2,1 – B21A, 100 hk (Sverige)
242DL, 244DL, 245DL 2,1 – B21A, 100 hk
244GL 2,1 – B21E, 123 hk
264DL, 265DL 2,7 – B27A, 125 hk
264GL 2,7 – B27E, 140 hk

Lurer også her litt på DL 2,0. Heretter skal B20 ikke lenger være brukt til 245, derfor 245L 2,1. Dette ifølge svenske kilder – det kan se ut til å gjelde delvis men ikke helt for Norge. (Eier av en nylig solgt 76 245L B20 har bekreftet at det ikke dreier seg om en overligger fra 75.) Usikker på 264DL 1976 – finnes den på det norske markedet og ikke det svenske, om i det hele tatt? Sjelden i hvert fall... 265 kom først etter nyttår. Kan det være at 264DL og 265DL med B27A kom samtidig? I min svenske 264-brosjyre for 1976 nevnes bare 264GL (med B27E), men i «PV-handbok» for 240/260 1976 finnes også 264/265DL.

I USA kom det, i tillegg til 264 og 265, også 262 (GL) - med ordinært karosseri, ikke å forveksle med den senere 262C.

Nye girkasser M45/M46. ((Noen har hevdet at disse også kom på 75-modellen, men ifølge tilgjengelige papirer skal dette ha vært en nyhet for 1976. Noen kan ha blandet sammen 75-modeller og tidlige 76-modeller, men for alt jeg vet er det ikke noe i veien for at de nye girkassene kom i løpet av 75-modellen. Kommentarer?)) 264GL (B27E) skal fortsatt ha hatt M50 i 1976. Ubekreftet om M51.



1977 (1976-77 H)

(242L), 244L 1,9 – B19A, 90 hk
245L 2,1 – B21A, 100 hk
242DL, 244DL, 245DL 2,1 – B21A, 100 hk
244GL 2,1 – B21E, 123 hk
264GL, 265GL 2,7 – B27A, 125 hk (Sverige?)
264GL, 265GL 2,7 – B27E, 140 hk (Norge?)
264GLE 2,7 – B27E, 140 hk (Sverige, ikke Norge?)

B19 erstattet B20. På det svenske markedet skal 244L merkelig nok ha kommet som ny variant, mens 242L ble borte. Finnes nok i Norge. Fra 1977 ble produksjonen av 242 kraftig nedjustert, sikkert for å overlate den billigere delen av markedet til 343. Usikker på 245L - den norske har kanskje B19A. Bedre utstyrt toppmodell, som nå heter 264GLE - kanskje bare i Sverige i første omgang? Det ble i september 2013 annonsert en norsk 77-modell 264GL med 140 hk, reg nr XD42096. Bildet forkludres ytterligere av en annonsert norsk 77-modell 265GL med B27A.

I Sverige ble det sidemarkeringslys på bakskjermene, som forsvant på senere modeller med baklykter som var synlige fra sidene, dvs fra 1979 for sedan, 1981 for stasjonsvogn.

262GL (som i hovedsak var for USA-markedet) ble lagt ned etter få eksemplarer som 1977-modell. I etterkant av dette startet en eksklusiv produksjon av 262C hos Bertone. Det er ting som tyder på at de første par hundre av disse var 77-modeller, og at disse muligens kommer i tillegg til de 6.622 eksemplarer av 262C som det har vært vanlig å oppgi fra Volvos side, og som tilsynelatende bare innbefatter årsmodellene 1978-81. Det kan i så fall tyde på at totalt antall produserte 262C er aldri så lite høyere. Vi får inntil videre tillate oss å regne dette for et omstridt spørsmål, om ikke annet.



1978 (1977-78 L)

(242L), 244L 1,9 – B19A, 90 hk
245L 2,1 – B21A, 100 hk
244DL, 245DL 2,1 – B21A, 100 hk
244GL, (245GL?) 2,1 – B21E, 123 hk
264GL, 265GL 2,7 – B27A, 140 hk
264GLE, 265GLE 2,7 – B27E, 140 hk (Sverige, ikke Norge?)

242 midlertidig fjernet i det svenske utvalget, men den fantes i Norge. 242L, men kanskje ikke DL...? Har en engelsk brosjyre hvor 245GL finnes, og har det for meg at den dukket opp også i Sverige i løpet av årgangen, men ubekreftet. Hva med Norge? Usikker på 245L - den norske har kanskje B19A, dette ifølge en tidvis upålitelig kilde (bruktbilbrosjyre). Det kan se ut til å være en litt tilfeldig blanding av B21A og den mindre motoren på norske 245L 1976-78. Det ble i september 2013 annonsert en 78-modell 245L 1,9 (FS39884): http://www.finn.no/finn/car/used/obj...nkode=43611670

I motsetning til hva jeg har trodd, ser det ut til at det finnes 264 (og sikkert 265) GL, både norske og svenske, av årgang 1978. En 78-modell 264GL med 140 hk (svensk) omtales i bladet Klassiska bilar nr 2/2014. Annonse på en 78-modell 264GL (140 hk, DC66085): http://www.finn.no/finn/car/used/obj...nkode=44088337

Dessuten 242GT (B21E) og 262C.

Flere mindre endringer: Endret grill og kromlist i fronten. Annerledes seter og interiørstoff. Svarte sidespeil. Nye dørlåser.



1979 (1978-79 M)

(242DL), 244DL, 245DL 1,9 (2,1) – B19A (B21A), 90 hk (100 hk)
244GL, 245GL 2,1 – B21A, 107 hk (100 hk)
244GLE, 245GLE 2,1 – B21E, 123 hk
264GLE, 265GLE 2,7 – B27E, 148 hk (141 hk)

Tilsynelatende en forskyvning av modellbetegnelser: L/DL/GL blir til DL/GL/GLE. Men sammenligning av utstyrslister tyder på at ny DL har samme utstyr som den eldre. GLE tilsvarer stort sett gammel GL, så den nye GL blir en ny mellomversjon. Noe forskjell på norske og svenske versjoner: 242DL i Norge, ikke i Sverige. DL 2,1 i Sverige, 1,9 i Norge – også 245. Både DL og GL 100 hk i Sverige, GL 107 hk i Norge. Overdrive som standard på svensk GL. B27E økt til 141 hk i Sverige, 148 hk i Norge. (Merkelig?)

Også 242GT (nå B23E) og 262C.

Kvadratiske frontlykter på DL, brede lykter og smalere grill på GL og GLE. Den kanskje største enkeltforandring i 200-seriens historie på årsmodell 1979 (bare på sedaner): Bakpartens utforming, medregnet bagasjelokk og baklykter. Den smalere typen baklykter (til 242/244) finnes i to synlig forskjellige versjoner: Den ene med ryggelyset plassert i øvre midtre rute (som på de brede - visstnok med tåkebaklys) og den andre med ryggelyset i det indre feltet (uten tåkebaklys). Svenske versjoner hadde den sistnevnte typen 1979-81, den førstnevnte 1982 – de norske hadde den førstnevnte (med tåkebaklys) alle disse årene.

Frontspoiler standard på GLE i Sverige, ikke i Norge. I brosjyren kan en også se at det er forskjellige sidelister på norsk og svensk GLE – de svenske er også i en viss grad avbildet med blanke kanter rundt dørhåndtakene, som 260.



1980 (1979-80 A)

242DL, 244DL, 245DL – B19A (B21A), 97 hk (102 hk)
244GL, 245GL – B21A, 107 hk? (102 hk)
244GLE, 245GLE – B21E, 123 hk
GLT (4d, man) – B23E, 140 hk
GLT (4d/st.v.) – B27E, 148 hk (141 hk)
264GLE, (265GLE) – B27E, 148 hk (141 hk)

242 tilbake også i det svenske utvalget. Svensk DL og GL nå 102 hk. Norsk DL (B19A) 97 (eller 90?) hk. Usikker på norsk GL. 107 hk fortsatt (tror det)? Eller 102? GL og GLE har frontspoiler, som svensk GLE året før. I Sverige er GLE tatt ut og erstattet av GLT. GLT kunne fås med to forskjellige motorer. Den firesylindrede typen kunne bare fås som 244 og med manuelt gir, da denne første versjonen av B23E (samme som på 242GT året før) visst nok skal ha vært så "sportslig preget" at den kan ha vært regnet for mindre egnet både for tung last (stasjonsvogn) og automatgir - noe som det ble justert litt på året etter. GLT skal nok ikke ha vært med i det norske 1980-utvalget fra begynnelsen av, men det ser ut til at den likevel kan ha blitt innført litt uti årgangen. 242GT borte. 265GLE regnes visst også for erstattet av GLT i Sverige, men ble solgt i Norge. For alt jeg vet kan det godt hende at 244/245GLE og 265GLE ble borte også i det norske utvalget med en gang GLT ble innført - uansett er de sjeldne.

Jeg har forresten notert meg en 80-modell 245 med kvadratiske frontlykter og B21, tidligere varebil - usikker på om det dermed er en "egentlig DL" eller en "uspesifisert 245" med spesifikasjoner som eventuelt kan skille seg fra de vanlige. Det merkelige her er altså B21. 80-modell DL skal normalt ha B19A i Norge, men riktig nok B21A i Sverige.

Fra 1980 til 1985 finnes det også i Norge dieselversjoner som jeg foreløpig ikke har ført opp - forekommer enda senere på visse andre markeder.

Små synlige endringer 1980: Ny type sidespeil, nå emblem med “VOLVO” på framskjermen i stedet for modellbetegnelse og motorstørrelse som tidligere og annen skrifttype i modellbetegnelsene på bagasjelokket (samme til og med 1985). Med GLT 1980 ble det også begynt en praksis med at visse dyrere modeller bare hadde bokstavbetegnelsene uten tall på bagasjelokket. (På USA-modellene ser dette for øvrig ut til å gjelde for alle varianter av 240/260 1980-85, noe som "tåkelegger" både forskjellen på 240 og 260 og overgangen fra 242/244/245 til 240 med 0 til slutt...) Dyrere versjoner med elektriske vindusheiser får den nye typen innvendig dørhåndtak med trykknapper fra årsmodell 1980.



1981 (1980-81 B)

242DL, 244DL, 245DL – B19A (B21A), 97 hk (106 hk)
244GL, 245GL – B21A (B23A), 102 hk (112 hk)
GLT – B23E, 136 hk
GLT – B28E, 155 hk
Turbo (4d) – B21ET, 155 hk
264GLE – B28E, 155 hk

I første omgang en viss forskjell på de billigste modellene i Norge og Sverige. Men en eller annen gang i løpet av årsmodellen har nok de norske fått samme data som de svenske: DL B21A og GL B23A og overdrive som standard (? - har sett en original 81 244GL med B23A og M45), selv om disse forbedringene ble reklamert med som nyheter på 82-modellen. Noe endret B23E i GLT, kan heretter også fås som 245 og med automatgir. 265 borte (men i Storbritannia ble 265/260 stasjonsvogn solgt til 1985). Turbo bare som sedan og med manuelt gir. Turbo kunne i utgangspunktet fremstå som en variant av GLT (og blir i enkelte brosjyrer i første omgang fremstilt slik), men med blant annet et "enestående" spesielt interiør i tillegg til det for sin tid litt banebrytende at den hadde turbomotor. Siste år for 262C.

Med denne årsmodellen kom på vårt marked muligens de mest iøynefallende endringene noen gang: Helt endret front, slankere støtfangere, svart rundt sidevinduene, diverse endringer i interiøret, nye baklykter på stasjonsvogn.



1982 (1981-82 C)

242DL, 244DL, 245DL – B21A, 106 hk
244GL, 245GL – B23A, 112 hk
GLT – B23E, 136 hk
GLT – B28E, 155 hk (til vinter 82)
GLE – B23E, 136 hk (fra vinter 82?)
Turbo (4d) – B21ET, 155 hk
264GLE – B28E, 155 hk (til vinter 82)

Knapt forskjellig fra 81-modellene, men den nye toppmodellen 760GLE, som ble innført utpå vinteren, fortrengte ikke bare 264, men også GLT med B28E. Til gjengjeld kom en ny GLE i 240-serien, litt mer krom- og komfortorientert enn de “tøffe” GLT og Turbo, og litt dyrere enn GLT. Forresten usikker på om GLE kom allerede da, eller først som 83-modell. Ifølge min brosjyre har GL firetrinnskasse som standard (i Norge), men jeg tror det er feil. (?)



1983 (1982-83 D)

240 – B21A, 106 hk
240 (GL) – B23A, 112 hk
GLT – B23E, 136 hk
GLE – B23E, 136 hk
Turbo (4d) – B21ET, 155 hk

“0” i stedet for antall dører til slutt i nummerbetegnelsen kom med 760 noen måneder tidligere, så nå kom det også på 240-serien. I brosjyren for de vanligste 240ene 1983 fremgår det at Volvo nå hadde funnet på “noe lurt”: Heretter skulle de ikke lenger hete f eks 242DL eller 245GL, men bare 240, med “0” og uten bokstaver. Disse skulle kunne fås med et tilsynelatende mer fritt utvalg av motorer, girkasser og utstyr. Men når en ser nærmere etter i brosjyren, er det strengt tatt visse sammenhenger som tyder på at de tidligere DL og GL likevel er utgangspunktet, selv uten bokstaver. Som før kunne bare billigste 240 (B21A) fås som todørs. Men for å spekulere litt, det er mulig at noen små utseendeforskjeller på DL og GL fra tidligere ble visket noe ut på 83-modellene i første omgang, slik at utstyr/interiør begynte på et felles, litt enklere nivå. Muligens var forhandlere og kunder mindre fornøyd med dette nye konseptet på denne tiden, for jeg har inntrykk av at betegnelsen 240GL kom tilbake i løpet av årsmodellen. Derimot forble 240 uten bokstaver betegnelsen på enkleste versjon (tilsvarende DL) også året etter.

På det britiske markedet skal det ha vært solgt Volvo "260" som herregårdsvogn i årsmodellene 1983-85. Jeg har ennå til gode å se (evt bilde av) en slik med synlig emblem med modellbetegnelse. Står det virkelig 260 med 0 på dem, eller kanskje "bare" GLE?

På de ordinære 240-modellene 1983 var synlige endringer foruten modellbetegnelsene den bredere typen baklykter og kraftigere svarte lister på sidene i stedet for de tidligere tynne blanke. Muligens kan det ha kommet andre typer lister sammen med betegnelsen 240GL, men jeg er usikker. B23A-versjonen/GL fikk fra ca januar 1983 femtrinns girkasse (M47) i stedet for elektrisk overdrive (M46) som tidligere. GLT knapt endret, Turbo heretter med mer ordinært interiør enn i 81-82.



1984 (1983-84 E)

240 – B21A, 106 hk
240GL – B23A, 112 hk
GLT – B23E, 129 hk
GLE – B23E, 129 hk (til vinter 84)
Turbo – B21ET, 155 hk

Noe endret B23E på GLT og GLE, med mindre hk. Turbo kunne nå fås som stasjonsvogn. Siste året for todørsutgaven. Muligens forsvant GLE ikke så langt utpå året, da den kunne regnes for erstattet av den nye 740GLE.

Små, firkantede blinklys av velkjent type på framskjermene var nye for 1984. Dessuten fikk GLT, GLE og Turbo panser og grill av samme form som 264 81-82 hadde.



1985 (1984-85 F)

240DL – B200K, 103 hk
240GL – B230A, 110 hk
GLT – B230E, 129 hk
Turbo (st.v.) – B21ET, 155 hk

Betegnelsen 240DL strengt tatt for første og eneste gang i Norge. Siste år for Turbo, som nå bare fås som stasjonsvogn, da Turbo sedan er erstattet av 740Turbo.

Endret front også på 240GL, bare DL har flatt panser. Større endringer på motorene, markert med nye motorbetegnelser med et tredje siffer "0" (B200/B230). En viss spesiell forgassertype på DL dette året, kom så tilbake igjen på 87-modellen, temmelig kortvarig “nyvinning”.



1986 (1985-86 G)

240GL (DL) – B230A, 110 hk
240GLE (GL) – B230A, 110 hk
240GLT – B230E, 129 hk

Forenklet modellutvalg – heretter kan en nok si at 240 først og fremst fikk være et billigere alternativ til 740 – jeg har inntrykk av at prisstigningen på 240 i Norge ble bremset opp et par år midt på 80-tallet da prisene ellers gikk kraftig oppover. Merkelig forskyvning i modellbetegnelser: DL og GL ble til henholdsvis GL og GLE i Norge, men ikke i Sverige. Norsk 240GL 86 litt enklere enn 240GL 85, først og fremst i og med at 86-modellen bare har fire gir, men det er fordi at den i hovedsak tilsvarer svensk 240DL. Også DL har nå B230A, akkurat som GL/GLE. Likevel ser det ut til at forskjellen i bokstavene kan motiveres om enn svakt ved at de norske GL og GLE nok har litt finere utstyr/interiør enn de svenske DL og GL. 240GLT har heretter pga 740GLE og Turbo en marginal og nærmest unødvendig plass i modellutvalget, og det står i brosjyren at den bare leveres på spesialbestilling, hva nå det vil si.

Relativt store synlige endringer: Grill, panser til og med stykket foran frontruta, bagasjelokket (244) og brede svarte lister nederst langs sidene – dessuten får alle Volvoer ny skrifttype på modellbetegnelsene på bagasjelokket.



1987 (1986-87 H)

240GL (DL) – B230K, 115 hk
240GLE (GL) – B230K, 115 hk
240GLT – B230E, 129 hk

Ny standardmotor B230K med avansert forgasser. Effekt 85 kW som da ble angitt som 115 hk – senere ofte angitt som 116 hk. (Noen hevder at denne motortypen også finnes på 86-modeller, men kan det være at dette dreier seg om tidlige 87-modeller? Ifølge grønt hefte med nyheter for 1987 skal typen være ny for året, men det trenger sikkert ikke utelukke at den kan ha dukket opp uti forrige årgang. Men her trengs evt bevis…) I Sverige kunne man velge DL og GL med katalysator, da i kombinasjon med innsprøytningsmotoren B230F med 113 hk.



1988 (1987-88 J)

240GL – B230K/F, 116 hk
240GLE – B230K/F, 116 hk (bare Norge?)
240GLT – B230E/F, 129/116 hk (bare Sverige?)

Katalysator fortsatt valgfritt i 1988, men dette i kombinasjon med B230F er trolig (?) mer vanlig enn forgasserversjonen både i Norge og Sverige det året. Modellbetegnelsen DL borte i Sverige.



1989 (1988-89 K)

240GL – B230F, 116 hk
240GLE – B230F, 116 hk (bare Norge?)
240GLT – B230F, 116 hk (Sverige)

Katalysator heretter standard og obligatorisk både i Norge og Sverige. B230F erstatter i første omgang både B230K og B230E, og i og med at merverdien ved B230E og 129 hk herved går tapt, blir 240GLT en nokså “poengløs” versjon. Finnes i Sverige, ikke i Norge.



1990 (1989-90 L)

240GL – B230F, 116 hk
240GLE – B230F, 116 hk (bare Norge?)
240GLT? – B230F, 116 hk (evt bare Sverige)

240GL blir plutselig et bedre tilbud i Norge: Fem gir og servostyring som standard, dessuten litt lavere pris (på sedan). Men i Sverige kunne man visst få firetrinns manuell girkasse på 240GL lenger enn i Norge (til 1991?), selv om femtrinns helt klart er svært utbredt ekstrautstyr og kanskje vel så vanlig (?). 240GLE ifølge den norske brosjyren bare på spesialbestilling. Også 240GLE en “poengløs” versjon nå – for den og GLT, i den grad den forekommer, skilles fra GL med litt dekor/detaljer og svært lite i utstyr, som man ofte like gjerne kunne ha som ekstrautstyr til GL.

Endret bakluke/bakrute på 245.



1991 (1990-91 M)

240GL – B230F, 116 hk
240GLT? – B230F, 116 hk (evt bare Sverige)

Endret innfesting av frontrute.



1992 (1991-92 N)

240GL – B230F, 116 hk
240SE – B230F, 116 hk (bare Sverige)

Ca 1991-93 (?) minst et par forskjellige “Classic”-versjoner i Norge og Sverige med diverse utstyr og dekor og B230FX, 136 hk. Denne motoren ser også ut til å forekomme som “ekstrautstyr” uavhengig av “Classic”-navnet i denne perioden, men det er mulig dette bare gjelder tidligere politibiler (?). 240SE med ganske rikholdig utstyr i Sverige.

Svarte utvendige dørhåndtak. Sentrallås standard i Norge (fra 92?).



1993 (1992-93 P)

240GL – B230F, 116 hk
240SE – B230F, 116 hk

240SE også i Norge. Til tross for et moderat pristillegg er dette strengt tatt av de mest velutstyrte 240er noen gang. Airbag standard fra 1. januar 1993.






Se også:
Post nr 117 om USA-versjonene av 200-serien
Post nr 149 om 264/265

[larsverm]

Et seriøst forsøk her, som dere sikkert kan se. Men rom for masse tillegg og forbedringer.

[fotonet]

Godt jobbet, tror det er mange som har savnet en sånn tråd.

Etter min mening er den "viktigste" motor i 200 programmet B23E i 79mod 242GT.
Det er som kjent motoren som har dannet grunnlaget for orginal volvo cup - motorsport.
(140 HK, H-kam). I en tid før turbomotorer i volvo - var dette en viktig hendelse.
(politiet i sverige hadde fått turbomotorer på prøve i 78, og det ble også levert turbomotor til "sikkerhetstestbilen" i USA samme år.)

Dessverre hadde Saab allerede i 77 lansert den legendariske 99 turbo.. en fantastisk bil.

Volvo kom litt sent inn i kampen, men de kom heldigvis sterkt tilbake med B21ET, volvos ur-turbo.

Jeg tror at det er viktig at man tar vare på B21ET motorene, de har hatt en tendens til å bli glemt/vraket pga inntoget av den nyere og mer moderne B230FT. Det blir vanskeligere og vanskeligere å oppdrive gode 1. generasjon turbomotorer.

[gaupe]

Avvika på hk-talet, kan det vere ei blanding mello sae og din hk? Ei veldig viktig endring å få med, er det nye interiøret i 78, nye seter og dørsider. Nye dørlås på 78. På 80 modellen er det ny plassering av bryterar til el.vindauge, flyttar frå midtkonsoll til dør. På 87-modellen kom det nye dørpakningar. Ny rattstamme på 89 modellen, og airbag blir tilgjengeleg. Abs blir option frå 91? Ny frontrute på 91-modellen. Ny ac på 91 modellen.

76 264 gl var vel M51-kasse? Altså getrag 265.

[larsverm]

Det er mye å legge til her når det gjelder utstyr og ikke minst interiør, altså kledning og farger både på seter og dører m m - også i den grad det forekommer fargetilpasning av f eks midtkonsoll og dashbord som ytterligere "luksus".

Det finnes noen avvik i hk mellom norske og svenske modeller m m - og målestandarden skal nok være den samme. I Volvo-sammenheng tror jeg vi må tilbake til 140-serien for å finne effekter oppgitt etter SAE-standard.

I "pv-handbok" for 240/260 1976 står 264GL ført opp med M50, ikke M51. Men den står i en liste i et grønt hefte med spesifikasjoner 260 1975-1982, så den kan nok være med.

M50 er en solid firetrinnskasse, mens M51 er en femtrinns "sportskasse" med utveksling 1:1 i 5. gir og knapt lengre sprang fra 1. til 5. enn det M50 har fra 1. til 4. Jeg vet ikke om det stemmer, men jeg ville tro at de fleste som kjøpte 264 med manuelt gir, ville velge M50, slik at M51 kanskje kunne regnes for et nokså marginalt alternativ og at det er derfor den er utelatt i "pv-handbok". Etter min oppfatning skulle "sportsgirkasse" virke som et fremmedelement i slike biler, så en femtrinnskasse med overgir ville ha vært mer logisk.

[gaupe]

Meinar at M51 tilhørte GL, medan DL hadde M50. Men DL hadde vel B27a i 75-76?

[Karl]

Du har noen timer bak tastaturet her ja! Kjempeflott tråd, den blir nok bruk flittig som oppslagsverk fremover

[larsverm]

264DL 75 skal visst nok ha samme motor som 264GL, B27E. B27A skal ha kommet på 264/265DL 76. En må i hvert fall kunne gå ut fra at den ikke fantes på begynnelsen av årgang 1975 siden den ikke er med i brosjyren eller grønne hefter. Det kan sikkert likevel ikke utelukkes helt at den kan ha dukket opp i løpet av årgangen.

Når det gjelder girkasser, ser prinsippet ut til å være at Volvo ikke brukte sine egne M40/M41 og M45/M46 i kombinasjon med B27E i 1975 og 1976. Altså M50/M51 til 264DL og GL 75 og 264GL 76, men ikke 264/265DL 76, som hadde B27A (og altså M45/M46).

"pv-handbok" er en håndbok med diverse nøkkelinformasjon beregnet på selgere hos Volvo-forhandlere, og i 1976-utgaven står M50 som eneste manuelle kasse til 264GL. Om vi likevel antar at M51 også kunne velges, er det nok tvilsomt om den kan ha vært standardutstyr.

[larsverm]

Du har noen timer bak tastaturet her ja! Kjempeflott tråd, den blir nok bruk flittig som oppslagsverk fremover

Takk. Jo da, det tok litt tid...

[V90]

[gaupe]

Volvo si oversikt er dessverre ganske full av feil.

[larsverm]

Jeg har gått inn for å basere historikken først og fremst på Volvos egen dokumentasjon som var samtidig med de aktuelle modellene. Dette omfatter brosjyrer (bl a norske og svenske), instruksjonsbøker, verkstedhåndbøker ("grønne hefter") og "pv-handbok". Jeg tror dette stort sett er det mest pålitelige, bortsett fra at det nok enkelte ganger kan ha kommet mindre eller større endringer "utenom tur", altså på andre tidspunkter enn det vanlige modellskiftet på høsten.

Ut fra dette blir det å sette sammen større og mindre biter informasjon, og noen ganger når det foreligger motstridende eller upresis informasjon, helhetsvurdere hva som mest sannsynlig må være rett. Jeg har en god del slike bøker og hefter selv, men samlingen er langt fra komplett eller tilstrekkelig, så det er bare å komme med bistand. Men jeg har sett noen ganger at påliteligheten dessverre er temmelig varierende på bruktbilorienteringsinformasjon som skal dekke mange årsmodeller og dermed er utgitt flere år etter.

[larsverm]

Kremt, vi får vel ikke la denne tråden bli glemt, vel? Jeg har lagt til og rettet litt småtteri siden sist. Noen som har noe ellers? Les gjerne grundig gjennom - jeg har en del spørsmålstegn her og der.

[totoogførr]

Såvidt jeg vet har B21 aldri kommet med M40, så jeg mener ganske sikkert at M45 kom allerede i 1975, men da bare på B21.
M40/41 utgikk i slutten av 1976, mens B20 ikke gikk ut før 1977. Derfor var det en liten overgang der det var b20 med rettstilt clutchhus på M45.

[larsverm]

Jeg er åpen for at M45 kan ha kommet i årsmodell 1975, men det virker lite sannsynlig at den kan ha vært der helt fra starten, for både instruksjonsboken og grønt hefte med 1975-nyheter fører opp M40/41, men ikke M45/46. Selv har jeg ikke praktisk erfaring med slikt, men jeg har hørt at noen som har sett mange clutchhus også har sett den sjeldne typen til kombinasjonen B21/M40. Kombinasjonen B20/M45 er muligens litt mer vanlig?

[volvo245gl]

I følge VADIS kom m45/46 først i 76.
M40 står ikke i 77 mod.

[larsverm]

Nettopp, det finnes det støtte for også i andre Volvo-dokumenter.

"Problemet" blir bare om visse vesentlige endringer likevel kan ha blitt innført "utenom tur" uten at det står oppført? Samtidig kan kanskje også en del tilsynelatende unntak forklares ved at motorer eller/og girkasser har blitt skiftet ut i årenes løp. Legobiler...

[gaupe]

M45-kassa har heilt sikkert vore i ein del bilar tilknytta fabrikken, før dei kom i allment sal.

[Stålet]

80 245 glt finns fordi ejg så en orginal og strøken igår. Den hadde gt striper og mattsvarte fangere.

[larsverm]

Den finnes, ja. Den skal ha V6er. Men var den norskregistrert, evt originalt norsk?

[Stålet]

klin orginal og på nye norske skilt

[larsverm]

OK. Nye norske skilt - bilen kan være tatt inn fra f eks Sverige da, kanskje...? For "problemet" mitt her er jo: Ble denne versjonen egentlig solgt i Norge?

[gaupe]

OK. Nye norske skilt - bilen kan være tatt inn fra f eks Sverige da, kanskje...? For "problemet" mitt her er jo: Ble denne versjonen egentlig solgt i Norge?

Vil tru det, sven hadde jo ein 81 245 glt som var orginallevert med b28.