Kan bruke fordeleren som kamsync ja, den har samme fart som kammen. Men du MÅ kopple bort vakuumet, evt. låse av funksjonen, fordi kamsync er til for å gi posisjonen på kammen. Rører det signalet på seg vil det også forandre når dysene begynner å åpne, slik at det kan bli "krasj" mellom når dysa begynner å sprute og når ventilen åpner. Dette kan gi pulveriseringsproblemer og rar gange.Opprinnelig postet av Sebbe
er vakum fordeler, og er ikke kamsync bare et signal som følger samme "turtall" som kammen og ikke veiva? det gjør jo fordeleren? eller tar jeg feil? og jeg får se hva det blir til av coiler, hadde vært gromt med 8 ls1 coiler også
også mens jeg er så godt i gang med å stille spørsmål, er det noen store fordeler med sekvensiell innsprøytning? jeg ser for meg at det kan hjelpe endel på bensinforbruket på lave turtall og lav belastning.
Man må eks. ha kamsync hvis man skal kjøre fullsekvensielt på dysene.
Fordelen med sekvensiell sprut er at man slipper at det "dammer" seg opp med suppe på oversiden av ventilen og veldig mye damp i kanalen som kan kondensere og ødelegge halve grunnen til å ha innsprøyting.
Med sekvensiell sprut fyrer kun ei og ei dyse av i forhold til sin sylinder, når det er lufthastighet i kanalen. Dermed får man mye bedre kontroll på hvor majoriteten av bensinen havner i kammeret før gnisten kommer, og man kan oppnå mere homogen blanding hvis man ønsker det (som ved full load eks.). Det gjør også at man kan kjøre "lean burn" ved moderate turtall og liten last, ved eks. å utsette innsprøytningpulsen til helt sist i innsugingstakten. Da kan man samle den rike blandinga rundt pluggen også vil resten av kammeret være fylt med nesten ren luft. Ser man helhetlig på det vil bensinmengden tilsi farlig tynn blanding, men i raliteten er blandingen god rundt pluggen, men helt fraværende ytters i kammeret (til en viss grad selvfølgelig).
Siden man også har muligheten til å gjøre blandingen mere homogen også (ved at det blir mindre "damming") så kan man også hente ut mere effekt kontra det å ha "batch injection" som eks. Rødblokkene har originalt. Da det blir mindre sjangs for tenningsbank med ei mere homogen blanding.
Så over til sekvensiell tenning...
Fordelen med sekvensiell tenning og semisekvensiell tenning er at coilene får mere tid til "dwell" altså mere hviletid. En coil trenger nemmelig en viss tid på å "lade seg opp" etter at den har fyrt av, for å nå maksimal styrke på neste gnist. Hvis EN coil skal gi gnist til eks. alle 8 sylindrene begrenser turtallet seg veldig ettehvert da coilen rett og slett ikke får tid til å lade seg opp mellom hver gnist/utladning, og dermed gir en svakere og svakere gnist.
Med en coil for hver sylinder (COP eks.) så får man mulighet til å kunne gi lang nok "dwell" til at man får full styrke på gnisten til turtall som er langt over det man normaltsett har bruk for i en vanlig gatemotor. Man kan også kjøre slik at en coil brukes til 2 sylindre som er parvis (eks. syl 1-4 og 2-3 på en firer, såkalt "waste fire") og på en v8-er kjøre 4 av disse coilene sekvensiellt. Med mindre du skal varve jap-style med den v8-eren så vil nok 4 wastefire coiler i sekvensielt modus funke utmerket. Her brukes også kamsync som ref. signal for at motorstyringa skal holde tellinga.
En annen fordel ved sekvensiell tenning og ikke minst en coil pr. syl. er at man får mere presis kontroll på tenningspunktet kontra fordeler.
Ble litt langt dette men håper du får noe fornuftig ut av det
Svar med sitat