Ikke ta følgende som personlig kritikk, men jeg reagerer alltid på at ungdommen alltid skal ha millioner av ruter i mappene sine uten å kunne forklare fordelene med det. Jeg ser bare ulemper.
For å tegne en rett linje trenger man kun to punkter, start og stopp. Jo flere punkter det er mellom disse to, jo mer grums og bølger lager man i tenningskartet. Hvor disse bølgetoppene og bølgedalene skal være, det er det motoren som skal fortelle han som mapper den. Å legge inn en masse med punkt og knekklinjer helt vilkårlig, det skaper alltid bare rot.
Jeg har tidligere lagt ut 1-2-3 Tenningskurvene som er 3 stk rette linjer på forskjellig nivå avhengig av MAP trykket.
Dette er enkelt, greit og velfungerende. Hvis man så under mapping oppdager at motoren tenningsbanker på 4340 o/min., så legger man inn en "knekklinje" på 4340 o/min. og retarderer tenningen til en bølgedal akkurat der.
En lavkompmotor tåler fint sugemotortenning opp til minst 0,5 BAR ladetrykk. Da legger man inn en knekklinje på 0,5 BAR ladetrykk og sørger for at man ikke helt unødvendig retarderer tenningen i området 100 - 150 KPA MAP.
Det er slik man utnytter egenskapene som elektronikken tilbyr.
Fremstilt på samme måte ser ditt kart ut slik nå:
Det er ikke lett å argumentere for bølgetoppene og bølgedalene her tenker jeg?
I forhold til det innledende AFR kartet, så mener jeg at man kan og bør gjøre det så enkelt som dette: