Da kan jeg dele en røverhistorie om årets Pinseaktivitet og prøvekjøring i Tyskland.
Sammenlignet med ett langt pulssplitt grenrør vet vi at en eksosmanifold setter begrensninger på hvor mye kamaksling man kan kjøre med før resultatet endres fra suksess til fiasko, men hvor går denne grensen?
Det er alltid vanskelig å besvare, men....
En lokal helt forsøkte følgende kombinasjon:
1. Volvo B230F motor med originale 13mm råder og F-stempler dreide til å gi 7,0:1 i kompresjonsforhold.
2. Garasjeportet 531 topp med hull til dyser og isatt 46/38 ventiler og GODE ventilfjærer.
3. E-manifold.
3. GIK VT211 / VT212 eksosmanifolden.
4. 58/62 mm A/R0,82 turbo.
5. "500 + hp" ENEM K15 Turbo kam. 292 grader durasjon, 113 grader LSA og 2,6 mm løft i ØD.
6. 98 blyfri pumpebensin uten tricks.
7. 2,3 BAR / 34 psi ladetrykk.
8. Getrag gearkasse, TP-618 trykkplate med 4-puck lamell og 3,73:1 diff. utveksling.
9. Kamikazemappet på Tyske landeveier uten widebandutstyr og uten tenningsbankutstyr.
(Javisst, det bør være endel mer å hente ut her.)
Bilen er fint kjørbar som en original bruksbil, men p.g.a stor turbo (Oppgitt til 640 hp) skjer det selvsagt lite før ca. 4700 o/min., men rundt 5100 o/min., da river den Bias-Ply Dragslicksene, som er designet for å gi godt grep mens de spinner, helt løs på 3. gear på tørr asfalt rett frem og bilen går sidelengs mens det smeller i turtallsperren som vi nå har justert opp til 7800 o/min. Dette skjer med overbevisende autoritet hver eneste gang han gir full gass. En helt ny og virkelig positiv overraskelse. Lett justerbar ledetrykkstyring for forsvarlig bruk av bilen er på trappene for 2,3 BAR ladetrykk ble i praksis alt for mye Møllers Tran her.
Planen er effektmåling og ettermapping i Dynapack og evt. noen videoklipp, men den som lever får se....
http://forum.vccn.no/showthread.php?...l=1#post762784