Jeg tror at du overdriver dette noe voldsomt.
På norsk kaller vi disse motorene for 4-taktere. Det engelske 4-stroke er langt mer korrekt fordi det teller de 4 stempelbevegelsene, ned,opp,ned og opp igjen.
Når vi snakker om "takter" så går svärt få av disse motorene som 4 taktere. De fleste går i praksis med 7 stk mer eller mindre effektive "takter" og det er det som gjör det mulig å hente ut mer enn ca. 20 - 30 hk pr. 1000 ccm motorvolum.
1 Innsug. Stempelet går nedover og gjör plass slik at luften (og evt. drivstoffet) kan fölge etter. Ingenting SUGES inn. Det skjer bare ikke.
2 Ram effekt. (Luften fortsetter å fosse inn i sylinderen etter at stempelet har nådd nedre dödpunkt.)
3 Kompresjon. Som BARE kan skje etter at innsugventilene er lukket og holder tett.
4 Forbrenning. Det såkalte Power stroket. Som varer sjokkerend kort i forhold til 720 graders syklusen.
5 Blow down. Eksos under höyt trykk blåses ut för stempelet er i nedre dödpunkt.
6 Eksos. Stempelet dytter ut eksosen.
7 Overlapp. Begge ventilene står åpen og trykkforskjellen i innsug og eksoskanal bestemmer hvordan gassene flöder.
Hvorfor nevnes dette? Jo, fordi en motor som leverer ett resultat som beskrives som vellykket, har en velfungerende 7-ende takt, dvs overlappet. Det som er drivkreftene bak en velfungerende 7-ende takt er:
1. Minimalt mottrykk i eksosanlegget.
2. Höyt ventillöft i ÖD.
3. Ett grenrör som fungerer med de to ovennevnte.
Hvis du har mottrykk i eksosanlegget og en kam som gir lavt ventillöft i ÖD, så kan ikke 7-ende takten bli sterk og velfungere, og da hjelper verdens beste grenrör,,,,,,,,,,,,,,, INGENTING.