Brente eksosventiler, 1998 V-70XC (med bilder)

[Soulair]

Dette er i følge flere kilder et vanlig problem på alumotorene til Volvo, turbo eller ei. Cruiset pent på E6 i 100 km/t da det helt uten forvarsel begynte å gå på 4 sylindre. (Hørtes ut som en Subaru...)

Kompresjonstesten dagen derpå viste følgende;

Syl 1: 10 psi
Syl 2: 150 psi
Syl 3: 150 psi
Syl 4: 150 psi
Syl 5: 150 psi

Det ble spekulert i toppakning, defekte ventiler, hull i stempel (aldri hørt om på originale volvomotorer) osv, men jeg flekka av toppen og fant følgende


Her er undersiden. Dette lyset belegget er hardt som betong og hadde satt seg på begge eksosventilene og tennpluggen


De andre eksosventilene viser tegn på varme, men er dette et tegn på feil med forbrenninga?


Siden "alle" mener dette er så vanlig på hvitblokkene til Volvo tenkte jeg å starte diskusjonen om hva som forårsaker dette, og hva kan forbedres?

Bilen har gått 275.000 og har hatt oljeskift (Castrol Magnatec C3 og original filter) hver 10.000 km siden den var ny. Den fikk nytt bensinfilter og ALT nytt i originale tenningsdeler i fjor sommer. Ventilsetene var forresten fine, men skal slipe inn ventilene uansett! Folk som kjenner meg vet at mine biler aldri blir grisekjørt og får sine 2 minutter på tomgang etter kaldstart og før den stoppes. Og nei, den er ikke chipa/trimma..

Skyldes denne feilen en konstruksjonsfeil i toppen? Dårlige ventiler? For liten turbo? Slitte ventiltetninger? (Ikke at jeg la merke til noe blårøyk) Your guess is as good as mine...

[gswede]

Kan se ut som at du har et problem med enten tenning eller vakumlekksje som lurer hjernen og gir rik evnt mager blanding.
Kjører dere på 98 eller 95 oktan?

[850GLTsilver]

Ojsann.
Relativt sterkt kokset også den der.
Tyder på en vemmelig kombinasjon av olje i sylinderen (lekke stempelringer eller ventilstyringer) som fører til at Lambdaen oppfatter blandingen som fet, dermed skrur elektronikken ned på bensintilførselen og du får mager blanding med tilhørende høy forbrenningstemperatur.

Men det der er vel det verste tilfellet jeg noensinne har sett.

[Soulair]

Kan se ut som at du har et problem med enten tenning eller vakumlekksje som lurer hjernen og gir rik evnt mager blanding.
Kjører dere på 98 eller 95 oktan?

Har kjørt 95 oktan i 2 år. Jeg skal sjekke alle vakuumslanger nå når toppen er av. Hvordan sjekker jeg om tenninga er riktig?

Ojsann.
Relativt sterkt kokset også den der.
Tyder på en vemmelig kombinasjon av olje i sylinderen (lekke stempelringer eller ventilstyringer) som fører til at Lambdaen oppfatter blandingen som fet, dermed skrur elektronikken ned på bensintilførselen og du får mager blanding med tilhørende høy forbrenningstemperatur.

Men det der er vel det verste tilfellet jeg noensinne har sett.

Når du nevner det, så jeg faktisk olje i eksosmanifolden til sylinder 1 (den som feila). Jeg burde vel målt ovaliteten, men har ikke verktøy til det desverre. Kan dårlige ventiltetninger forårsake dette eller er sylindrene blitt ovale? Jeg kan kjøre komptest når bilen starter og går igjen. Det burde vel gi en pekepinn på stempelring/ovalitet?

Stemmer ryktet om at hvitmotorene brenner opp ventiler, eller er det bare tøv?

[Naske]

Jeg har også hørt dette ryktet om hvitblokkene.

Kan det være at olje fra lekk ventiltetning brenner og lager avleiringer som gjør at ventilene ikke får 100% passform slik at det blir dårlig varmeoverføring mellom sete og ventil?. Kanskje gir dette overopphetet og sprukket ventil?

Det kan kanskje også være lurt å sjekke injectoren til syl1.. Dersom dette skulle skyldes mager blanding grunnet lambda, burde man ikke da oppleve svak motor, urolig tomgang, eller se antydning til slitasje og skade på andre eksosventiler og ventilseter?

Skyldes ikke også mye av denne harde hvite avleiringen additiver i bensinen?

[gaupe]

Kva bensin, produsent, har du brukt?

[850GLTsilver]

Har kjørt 95 oktan i 2 år. Jeg skal sjekke alle vakuumslanger nå når toppen er av. Hvordan sjekker jeg om tenninga er riktig?



Når du nevner det, så jeg faktisk olje i eksosmanifolden til sylinder 1 (den som feila). Jeg burde vel målt ovaliteten, men har ikke verktøy til det desverre. Kan dårlige ventiltetninger forårsake dette eller er sylindrene blitt ovale? Jeg kan kjøre komptest når bilen starter og går igjen. Det burde vel gi en pekepinn på stempelring/ovalitet?

Stemmer ryktet om at hvitmotorene brenner opp ventiler, eller er det bare tøv?

Har ikke hørt noe spesielt rykte på hvitmotorene og brente ventiler, men det er klart, dersom man ikke oppdager oljelekkasjer i tide, vil lambda tro at blandingen på bensin/luft er for fet og runddansen er i gang. Hva som er sikkert, er at dette ikke er noe spesifikt problem på hvitmotorene i seg selv.
Avleiringene på ventilene er noe jeg har sett selv også ja. Tviler på at det er bensinadditiver som gjør det, men er igjen tilbake til olje i forbrenningsrommet.
Driver og overhaler en topp fra "Emil" her, hvor fire av sylinderne har slike avleiringer, mens treeren er fullstendig fri for slikt. Blanke rene ventiler, blankt og rent forbrenningsrom.
Skal ta en prat med Oslo Motorservice om dette i morgen.

Tenninga tviler jeg på om er noe problem.
Den justeres etter mappingen i tennings-

ECU

og vil ikke lage slike problemer som dette.

[Robert H.]

treeren er fullstendig fri for slikt. Blanke rene ventiler, blankt og rent forbrenningsrom.
Skal ta en prat med Oslo Motorservice om dette i morgen.

Du har ikke hatt vannlekkasje på den sylinderen da?

[Soulair]

Jeg har også hørt dette ryktet om hvitblokkene.

Kan det være at olje fra lekk ventiltetning brenner og lager avleiringer som gjør at ventilene ikke får 100% passform slik at det blir dårlig varmeoverføring mellom sete og ventil?. Kanskje gir dette overopphetet og sprukket ventil?

Det kan kanskje også være lurt å sjekke injectoren til syl1.. Dersom dette skulle skyldes mager blanding grunnet lambda, burde man ikke da oppleve svak motor, urolig tomgang, eller se antydning til slitasje og skade på andre eksosventiler og ventilseter?

Skyldes ikke også mye av denne harde hvite avleiringen additiver i bensinen?

Ikke umulig det du sier der

Kva bensin, produsent, har du brukt?

Har fylt 95 oktan hos Esso de siste 5 årene. Samme stasjon!

Har ikke hørt noe spesielt rykte på hvitmotorene og brente ventiler, men det er klart, dersom man ikke oppdager oljelekkasjer i tide, vil lambda tro at blandingen på bensin/luft er for fet og runddansen er i gang. Hva som er sikkert, er at dette ikke er noe spesifikt problem på hvitmotorene i seg selv.
Avleiringene på ventilene er noe jeg har sett selv også ja. Tviler på at det er bensinadditiver som gjør det, men er igjen tilbake til olje i forbrenningsrommet.
Driver og overhaler en topp fra "Emil" her, hvor fire av sylinderne har slike avleiringer, mens treeren er fullstendig fri for slikt. Blanke rene ventiler, blankt og rent forbrenningsrom.
Skal ta en prat med Oslo Motorservice om dette i morgen.

Tenninga tviler jeg på om er noe problem.
Den justeres etter mappingen i tennings-

ECU

og vil ikke lage slike problemer som dette.

I så fall, er det mulig det er lavere toleranser i disse motorene for oljeforbuk før det går galt?

Jeg har brukt søndagen på å slipe inn ventiler. Gikk bra med alle med unntak av to ytterligere eksosventiler. Får ikke slipt til halve av anleggsflaten til ventilen mot setet, men det er vel å regne som normal slitasje etter 275.000 km?

[Naske]

Disse motorene skal jo ikke gi seg på 275000 km. Før jeg installerte lpg på min B5252s undersøkte jeg ventilspørsmålet på flere forum. Svaret var alltid at volvos hvitblokker fram til 2001 hadde eksepsjonelt knallharde ventiler som tålte den ekstra varmen og manglende smøringen. Jeg har lest flere ganger at både 10v og 20v motorer uten turbo tikker og går uten tegn til slitasje eller problemer med ventilene på over 500 000 km

Det er jo supert at du har slipt ventilene(altså hode og stang som på bildet), men tror du ikke at det lureste ville være å bytte alle eksosventilene? Det kan jo ha skjedd metallurgiske forandringer i stålet som har svekket de permanent selv om de enda ikke har blitt ødelagte. Dersom de ikke har lukket skikkelig, tenk på den vanvittige påkjenningen og blåselampeeffekten man får.

[Soulair]

Disse motorene skal jo ikke gi seg på 275000 km. Før jeg installerte lpg på min B5252s undersøkte jeg ventilspørsmålet på flere forum. Svaret var alltid at volvos hvitblokker fram til 2001 hadde eksepsjonelt knallharde ventiler som tålte den ekstra varmen og manglende smøringen. Jeg har lest flere ganger at både 10v og 20v motorer uten turbo tikker og går uten tegn til slitasje eller problemer med ventilene på over 500 000 km

Det er jo supert at du har slipt ventilene(altså hode og stang som på bildet), men tror du ikke at det lureste ville være å bytte alle eksosventilene? Det kan jo ha skjedd metallurgiske forandringer i stålet som har svekket de permanent selv om de enda ikke har blitt ødelagte. Dersom de ikke har lukket skikkelig, tenk på den vanvittige påkjenningen og blåselampeeffekten man får.

Synes også det er rart at toppen nærmest selvdestruerer etter knappe 300 000. Jeg kjenner en som jobber på Volvo verksted som har gitt noen tips og triks underveis i slipinga. Han mener det ikke er nødvendig å bytte ventiler som lar seg slipe inn og som holder tett. Fylte forbrenningskammeret med vann og lot den stå en time for å finne ut dette

[Naske]

Sier han volvo kompisen din ellers noe om hva grunnen kan være til at ventilene går? Det er jo en kjensgjerning at hvitblokker kan bruke ganske mye olje før det anses som unormalt, jeg har alltid lurt på hvor denne oljen forsvinner. Jeg ser ingen annen vei ut enn gjennom eksosen.

I følge *pettson* på jagrullar, sendte volvo en gang på 90-tallet ut en servicemelding som sa et en forventet oljeforbruk på post 1994 hvitblokk lå mellom 0.01-0.1L olje pr 100 mil. http://www.jagrullar.se/forum/viewto...p?f=16&t=29564

[Soulair]

Sier han volvo kompisen din ellers noe om hva grunnen kan være til at ventilene går? Det er jo en kjensgjerning at hvitblokker kan bruke ganske mye olje før det anses som unormalt, jeg har alltid lurt på hvor denne oljen forsvinner. Jeg ser ingen annen vei ut enn gjennom eksosen.

I følge *pettson* på jagrullar, sendte volvo en gang på 90-tallet ut en servicemelding som sa et en forventet oljeforbruk på post 1994 hvitblokk lå mellom 0.01-0.1L olje pr 100 mil. http://www.jagrullar.se/forum/viewto...p?f=16&t=29564

De forbrenningskamrene så kjent ut!


Det står faktisk at denne motoren har kjørt helsynt hele tiden, og ryker heller ikke blått. Akkurat som min!

Da er det rett og slett oljeringene i motoren ihjelkoksa/utslitt...

[Naske]

Huff, regner med at mine ventiler ikke ser noe bedre ut heller. Bruker litt olje, men ryker ikke. Håper jeg bare slipper å oppleve det samme som deg...

[OlavS.]

hadde akkurat det samme problemet jeg også. min kan ha det med å sende ut en liten blårøyk akkurat når jeg starter, ellers ser jeg ikke tegn til oljeforbruk, annet en at det minker litt olje. har nå ny turbo, og nyoverhalt topp, men har fortsatt den samme skyen. har din en fjusking ven fullt pådrag? min kan ha det med å "rykke" i noen ganger, og hører at den får for lite fuel, men kommer seg etter ett sekund. lurer på om det har noe med saken å gjøre. mine ventiler var langt fra så nedkoksa som dine, men hadde det samme hullet. min bil er også gått ca280 000. og har turbo. virker som om disse begynner og gå magert etterhvert som de slites :/
noen andre meininger?

[HAS]

Da jeg ble utsatt for dette problemet på min bil var det lambdasonde som var synderen. Husker ikke om det var bare en eller begge. Motoren fikk for lite bensin. Motorfeil-lampa lyste ikke. Var ikke noe olje-problemer med den.
Disse motorene skal forøvrig gå men en mager blanding når de er kalde for å få en rask oppvarming av katalysatoren.
Det var en 97 mod med 2,5t btw. Hadde gått ca 250 000.

[OlavS.]

Da jeg ble utsatt for dette problemet på min bil var det lambdasonde som var synderen. Husker ikke om det var bare en eller begge. Motoren fikk for lite bensin. Motorfeil-lampa lyste ikke. Var ikke noe olje-problemer med den.
Disse motorene skal forøvrig gå men en mager blanding når de er kalde for å få en rask oppvarming av katalysatoren.
Det var en 97 mod med 2,5t btw. Hadde gått ca 250 000.

samme som min har?

[Nilsebu]

Disse motorene skal forøvrig gå men en mager blanding når de er kalde for å få en rask oppvarming av katalysatoren.

Er det rett da? I instruksjonsboka så står det vel bare at automatgiren girer senere på kald motor, for at motortempen / katalysatoren skal gå opp kjappere.

Trodde det var vanlig for volvomotorene å gå med for FET blanding, derfor litt ekstra bensinforbruk, men nesten evigvarende motorer.

Når det kommer til oljeforbruk på turbobilene, så ville jeg tro (amatør), at oljen blir brent opp i turboen? De skal vertfall bruke olje.

[Naske]

Trodde det var vanlig for volvomotorene å gå med for FET blanding, derfor litt ekstra bensinforbruk, men nesten evigvarende motorer.
.

Jeg trodde det var vanlig at motorer får for mye bensin når de er kalde, pga av at fordampingsarbeidet tar for mye energi fra den kalde sylinderen. Mer langkjedede hydrokarboner i bensinen har høyere kokepunkt og vil ikke fordampe så lett, men tilsetter man mer bensin vil de letteste hydrokarbonene fordampe uansett.

Under pådrag er det vel svært viktig at blandinga også er rik slik at temperaturen i toppen ikke blir for høy. Om volvomotorer kronisk gikk med for fet blanding ville jo katalysatoren bli slitt ut, tror heller at rødblokkmotorene er godt laget, med gode materialer. Hvitblokkene har jeg mistet litt troen på etter å ha lest om alle som har hatt problemer med brente ventiler.

[Torsen67]

Kan noen forklare hva som menes med "hvitmotor"?

[Naske]

Kan noen forklare hva som menes med "hvitmotor"?

"rødblokk" = blokk i støpejern (malt rød) og topp i aluminum http://en.wikipedia.org/wiki/Volvo_Redblock_Engine
"hvitblokk"= blokk i aluminium samt topp i aluminium. http://en.wikipedia.org/wiki/Volvo_Modular_engine

Ved å lage blokka i aluminium sparer man vekt og får raskere oppvarming. Om det er en bedre motor er det sikkert delte meninger om.

[850GLTsilver]

Er det rett da? I instruksjonsboka så står det vel bare at automatgiren girer senere på kald motor, for at motortempen / katalysatoren skal gå opp kjappere.

Trodde det var vanlig for volvomotorene å gå med for FET blanding, derfor litt ekstra bensinforbruk, men nesten evigvarende motorer.

Når det kommer til oljeforbruk på turbobilene, så ville jeg tro (amatør), at oljen blir brent opp i turboen? De skal vertfall bruke olje.

La oss se litt på kaldstart av forbrenningsmotorer.
Vi kan se for oss en forgassermotor. Hva er det vi gjør på de for å få start når disse er kalde? Jo vi trekker ut choken. Choke, et engelsk ord for å kvele/strupe, tetter igjen mesteparten av lufttilførselen foran forgasseren. Dette gjør at det suges ut ekstra mye bensin av dysen, som nå jobber under enda sterkere undertrykk/vakuum.
Dette gjør luft/bensin blandingen fetere, så motoren blir i stand til å tenne. Dette på grunn av BENSINENS egenskaper, som har vanskeligere for å brenne jo kaldere det er.

Overfører vi dette til tidlige innsprøytingsmotorer, så så vi gjerne at det på firesylindede innsprøytingsmotorer med mekanisk innsprøyting, så fantes det hele fem "5" injektorer.
Den femte injektoren var for å gi ekstra bensin når motoren var kald, gjerne kalt kaldstartdysa.

Hvitmotoren har ikke annet til forskjell fra rødmotorene enn at den er laget helt i aluminium.
Det finnes ingen andre ting i den motoren som gjør at bensina tenner lettere i kald tilstand kontra rødmotorene.
Rødmotorer er også utstyrt med katalysator, som virker på nøyaktig samme måte som katalysatorene på hvitmotorene.

Så hvordan blir bensin/luftblandinga på disse motorene fete?
Påp elektronisk innsprøytinger så er den ekstra dysa borte.
Bensin/luft-blandingen justeres kontinuerlig ved å holde dysene åpne i lengre eller kortere tid. (Noen som husker tikkinga fra dysene? Det er når de åpner*****/lukker tikkinga oppstår) Men ved kaldstsart så ønskes altså en fetere bensin/luftblanding. Og dette gjøres ved å holde dysene litt lengre åpne når motoren er kald.

Så var det hva denne lambdaen egentlig måler da. og hva det har å si for hvor fet/mager blanding som blir laget ut av det.
Lambdaen kan vi ofte finne benevnt som Oxygen sensor. Hvilket er akkurat hva den er.
Ved å måle oksygeninnholdet i eksosen får vi en god pekepinn på om det er tilstrekkelig hydrokarboner i bensin/luft-blandingen til å få en så fullstendig forbrenning som mulig.
Dette har igjen med måten forbrenning skjer, hvor oksygennivået nå være på et visst nivå om forbrenningen har vært god. Er oksygennivået høyere, har bensin/luft-blandingen vært for mager. Er oksygennivået lavt, har blandingen vært for fet. Dette sørger elektronikken for å gjøre noe med, slik at forbrenningen blir optimal.

En av de verste sideeffektene med for mager forbrenning er at dette overflødige oksygenet finner det for godt å reagere med andre stoffer enn hydrokarbonene i sylinderne.
Ventilene samler gjerne opp litt karbon og rester av olje og slikt, noe som gjør at forbrenning (eller rettere oksydering) skjer direkte på ventilenes kanter.
Uheldigvis så har slik mager forbrenning også en egenskap til: Forbrenningstemperaturen øker. Noe som igjen aksellererer oksyderingen på ventilene.
Runddansen er med andre ord i gang.

Om det er valg av materiale og hvor mye materiale som er inne i bildet dersom hvitmotorer er mere utsatt enn rødmotorer aner jeg virkelig ikke.
Og grunnen til det er vel at jeg kun har hatt en eneste Volvomotor med brente ventiler, og den var rød.

Håper likevel at "forklaringen" over sier litt om hvordan brente ventiler oppstår, og litt om hvordan det kan unngåes.

Jeg har kun en liten gåte å finne ut av: Hva er grunnen til at eksostemperaturen i hvitmotorene er markant høyere enn den er på rødmotorene?
Noe av gåten med flere brente ventiler på hvitmotorene regner jeg med ligger akkurat der.

[bortstun]

Hadde akkurat samme problem med min motor. Der var skraperingen på stemplet brent fast. Så kan nok lønne seg å sjekke stempler også. Koster liksom så lite når man først er oppe med alt å få hona og skiftet ringer. Jeg skiftet alle lager og tetninger også med det samme. Motor hadde gått 225 000, med masse småkjøring av forige eier. Min ble vesentlig bedre etter skiftet.

[Soulair]

La oss se litt på kaldstart av forbrenningsmotorer.
Vi kan se for oss en forgassermotor. Hva er det vi gjør på de for å få start når disse er kalde? Jo vi trekker ut choken. Choke, et engelsk ord for å kvele/strupe, tetter igjen mesteparten av lufttilførselen foran forgasseren. Dette gjør at det suges ut ekstra mye bensin av dysen, som nå jobber under enda sterkere undertrykk/vakuum.
Dette gjør luft/bensin blandingen fetere, så motoren blir i stand til å tenne. Dette på grunn av BENSINENS egenskaper, som har vanskeligere for å brenne jo kaldere det er.

Overfører vi dette til tidlige innsprøytingsmotorer, så så vi gjerne at det på firesylindede innsprøytingsmotorer med mekanisk innsprøyting, så fantes det hele fem "5" injektorer.
Den femte injektoren var for å gi ekstra bensin når motoren var kald, gjerne kalt kaldstartdysa.

Hvitmotoren har ikke annet til forskjell fra rødmotorene enn at den er laget helt i aluminium.
Det finnes ingen andre ting i den motoren som gjør at bensina tenner lettere i kald tilstand kontra rødmotorene.
Rødmotorer er også utstyrt med katalysator, som virker på nøyaktig samme måte som katalysatorene på hvitmotorene.

Så hvordan blir bensin/luftblandinga på disse motorene fete?
Påp elektronisk innsprøytinger så er den ekstra dysa borte.
Bensin/luft-blandingen justeres kontinuerlig ved å holde dysene åpne i lengre eller kortere tid. (Noen som husker tikkinga fra dysene? Det er når de åpner*****/lukker tikkinga oppstår) Men ved kaldstsart så ønskes altså en fetere bensin/luftblanding. Og dette gjøres ved å holde dysene litt lengre åpne når motoren er kald.

Så var det hva denne lambdaen egentlig måler da. og hva det har å si for hvor fet/mager blanding som blir laget ut av det.
Lambdaen kan vi ofte finne benevnt som Oxygen sensor. Hvilket er akkurat hva den er.
Ved å måle oksygeninnholdet i eksosen får vi en god pekepinn på om det er tilstrekkelig hydrokarboner i bensin/luft-blandingen til å få en så fullstendig forbrenning som mulig.
Dette har igjen med måten forbrenning skjer, hvor oksygennivået nå være på et visst nivå om forbrenningen har vært god. Er oksygennivået høyere, har bensin/luft-blandingen vært for mager. Er oksygennivået lavt, har blandingen vært for fet. Dette sørger elektronikken for å gjøre noe med, slik at forbrenningen blir optimal.

En av de verste sideeffektene med for mager forbrenning er at dette overflødige oksygenet finner det for godt å reagere med andre stoffer enn hydrokarbonene i sylinderne.
Ventilene samler gjerne opp litt karbon og rester av olje og slikt, noe som gjør at forbrenning (eller rettere oksydering) skjer direkte på ventilenes kanter.
Uheldigvis så har slik mager forbrenning også en egenskap til: Forbrenningstemperaturen øker. Noe som igjen aksellererer oksyderingen på ventilene.
Runddansen er med andre ord i gang.

Om det er valg av materiale og hvor mye materiale som er inne i bildet dersom hvitmotorer er mere utsatt enn rødmotorer aner jeg virkelig ikke.
Og grunnen til det er vel at jeg kun har hatt en eneste Volvomotor med brente ventiler, og den var rød.

Håper likevel at "forklaringen" over sier litt om hvordan brente ventiler oppstår, og litt om hvordan det kan unngåes.

Jeg har kun en liten gåte å finne ut av: Hva er grunnen til at eksostemperaturen i hvitmotorene er markant høyere enn den er på rødmotorene?
Noe av gåten med flere brente ventiler på hvitmotorene regner jeg med ligger akkurat der.

Bra forklaring dette. Jeg tenker den lille turboen fører til ekstra ugunstige forhold pga baktrykk og varme, som igjen skaper små marginer f.eks ved feil i forbrenninga evt oljeforbruk... Men da er det jo rart B230FK ikke er like utsatt for slike problemer..?

Jeg har nå fått bilen på veien igjen. Tydelig at bilen ikke har vært helt frisk i det siste!

Her etter monteringa av toppen og fylling av vann i forbrenningskamrene. Den har fått seg en tur i delevaskeren (koking) og deretter kontrollert anleggsflata i tilfelle planing ble nødvendig. Det ble selvfølgelig byttet tetninger og simringer.




Måtte opp med eksosventilene til nr 3 og 5 og slipe dem flere ganger før det endelig ble bra. Senere går man løs på anleggsflata til topp og blokk med en rød pussepad eller hva det nå heter..



Bilde av stemplene etter at de ble fylt med diesel over natten. Var bare nr 3 som hadde diesel dagen etter gitt... Men kokset løsnet da!


Forøvrig INGEN slitekant øverst på sylindrene!

Så bolter man 13G'n (inntil videre) på et nytt grenrør fra S-60R jeg kjøpte for en tid tilbake. Det blir vel KKK24 når lommeboka tillater downpipen også...


Kan oppsummere resultatet slik:
- Renere gange
- Mer kraft over hele registeret
- Litt høyere bensinforbruk . Motoren har det kanskje litt bedre da..

[850GLTsilver]

Langt bedre delevasker enn hva jeg har tilgjengelig her ser jeg.

Men registrerer at du har en sylinder som er helt "frisk" du også, akkurat som på min "Emil". Begriper ikke hvorfor.
Regner med at du slenger de plugga langt vekk?
Bosh med fire sideelektroder gir merkbart bedre bunndrag.
At bensinforbruket gikk litt opp er i grunnen et sunnhetstegn ja. Garantert fetere blanding og lang levetid i sikte.