Thanks: 
Volvo 240 historie
Er det noen bil som finnes i de fleste hjerter, både her i Norge og i resten av verden, så må det være Volvo 240 serien.
Bilen er basert i grove trekk på den gamle 140 serien, iallefall karosseri messig.
Volvo presenterte i 1972 sin VESC som var en sikkerhets prototype, og skulle bane vei for mange nye løsninger. Nå var ikke denne prototypen akkurat verdens vakreste, men mye fra denne bilen, ble brukt på den nye 240 serien, som ble presentert høsten 1974.
Det mest iøynefallende var de store støtfangerne, som skulle henge ved bilen fram til og med 1980. Nytt var også McPherson opphenget foran, og gjorde at det ble billigere å produsere bilen, og sparte plass.
Det første året fantes 242L 244L 242DL 244DL 244GL og stasjonsvognene
245L 245DL og 245GL. I tillegg fantes det en luksusversjon 264DL og GL, med en V6 motor, også kalt Douvrin motoren, i samarbeid med Peugeot til 604, Renault til 30 modellen.
Det ble lansert tannstang styring, som gjorde bilen adskillig lettere på styringen, og innredningen ble endel forandret fra 140 serien 1974.
Det har eksistert et utall versjoner av 240 opp igjennom tidene, vi skal kikke på de forskjellige etterhvert. 244 var den mest solgte modellen fra -75 til -93, med 1 490 102 solgte eksemplarer. Det verserer ulike tall på produksjon totalt, fra 2 686 055 til 2 862 053
240 kom med forskjellige motorer, de første tre årene ble den gamle støtstang B20 motoren levert, i -77 kun på visse markeder.
Det fantes B17 på noen markeder, men B19 var vanlig, B21 også, begge fantes med injection (F motor) spesielt aktuelt for USA.
V6 motoren ble etterhvert en akilles-hæl, kvaliteten var ikke akkurat som
Volvo ville ha det, den ble forbedret etterhvert, men ble vel aldri noen suksess.
SAAB hadde introdusert Turbo motor i 1978, og Volvo MÅTTE følge etter, mye fordi bilene hadde et tregt traktor stempel over seg, og til 1981, lanserte Volvo sin turbomotor i 240, på hele 155 hk. Denne motoren fantes fram til -85.
Det fantes et diesel alternativ, VAG D24 med seks sylindre på 84 hk. ingen sprinter, men en slitesterk motor om vannpumpen ble byttet i tide.
En populær motor ble injection versjonen av B21, på det sterkeste hadde den 140 hk i GT versjonen.
Volvo 240 hadde noen problem fra starten, lakken var dårlig på mange biler, og ettehvert så så rusten dagens lys, i en fart som ikke var bra for Volvos rykte, og på sommeren i 1988, så ble galvanisering innført, og etter det så ble problemene bedre, men 245 hadde rustproblem på baklukene til det siste.
Bilene var godt skrudd sammen, og har tross alt, forsterket ryktet om en kvalitets bil, med bombesikker mekanikk.
Modellene varierte utover fra -75, det kom en Transfer versjon av 245, forlenget til det latterlige, men praktisk til skyss av skolebarn, til bruk på flyplasser osv.
Det ble levert biler til pampene i Øst Tyskland, som elsket disse bilene. På folkemunne så bodde pampene i Volvograd, det sier litt om populariteten.
Versjonen 244 DLS ble levert hit i ca. 1000 eks.
i 1978 kom det nyheter, nytt interiør, det kom ny bakende til -79 modellen, med lavere lasteterskel, nye baklys, og rektangulære frontlys.
Nå kom også den etterhvert så berømte GT versjonen, med sølv metallic lakk, og svarte striper på sidene og bagasjelokk, den Canadiske versjonen kunne fås i Svart, med røde striper. Interiøret var i svart Cordfløyel, med rød stripe.
1978 kom også den ettertraktede 262 Coupe, som ble produsert i Italia, hos Bertone, og var en taksenket versjon av 242, med (uheldigvis) V6 motor, et utrolig flott forseggjort interiør, og kongekrone som dekor !!!
Fra 1980 til -81 hadde bilen kun merket COUPE på bakluken.
Høyrestyrte Coupeer er veldig uvanlige.
Mange versjoner fantes, en jubileumsmodell i 1977 til 50 års feiringen, tydeligvis produsert i 500 eks, og en annen mindre påkostet versjon til 60 års jubileumet i 1987, men den kunne også leveres som Stv.
Det har gått rykter om noen feilproduserte 243, altså to dører på høyre side, og 242 dør på førersiden, dette viste seg å være et rykte satt ut av noen kjekkaser fra Estland, som hadde bygd om en bil, eller to, kun for moro. Men...mange trodde på dette en god stund. Det fantes også en Polar versjon, og en Super Polar, mest ment for det italienske markedet. En versjon som hette Torslanda ble produsert i 1992 og 1993, mange gikk til det engelske markedet. Har også sett navnet Whitworth på noen 240 i England.
Et stort løft for Volvo, reklame messig, ble satsingen på Gruppe A løp i utlandet, det ble produsert Gruppe A biler i GBG, og 500 biler ble laget, for å klasse inn bilen. Disse bilene ble solgt til Volvo North America, og var mildt sagt spesielle, såpass, at mange ble ombygd, for overhodet å kunne selges i butikk. 30 biler ble returnert til Europa, for race, og Volvo ble European Champion i 1985, den slo både Rover SD1, BMW 3 serie og Jaguars XJS.
Året etter ble den Champion i Australia. Gruppe A biler, er de mest ettersøkte versjonene av 240, og koster mye, men se opp for gode kloninger.
På -90 tallet innså både Volvo, og kundene, at timeglasset hadde rent ut for 240 modellen, den var gammeldags og treg, og fikk som alle andre Volvoer noen spesialversjoner de siste årene. SE versjonen kom, Special Edition, med ekstra utstyr, Classic versjonen fra 1993 ble de siste, muligens fantes de kun i 1600 eksemplar, og den aller siste, en Classic Polar Italia, mørk blå, står nå på Volvos museum i Arendal Göteborg.
Nå ble det stort trykk, bla. fra Kineserne, som ville kjøpe pressene til 240 modellen, men dette ble det aldri noe av.
Volvo 240 har opp igjennom årene versert i utallige filmer fra USA, det finnes nesten mer filmer MED en 240 i et hjørne, enn uten. Bilen var også et valg for de smarte, de intellektuelle, advokater osv....
Vi her på VCCN kan nok se tilbake på mange gode år i Volvo 240, om du ikke har hatt en, så kjenner du sikkert noen som har, eller har hatt en 240.
Verdien på bilene har holdt seg jevnt og stabilt, og en snedig ting er at den absolutt billigste versjonen, 242L fra midten av -70 tallet, holder høye priser brukt, mye pga. 2 dørs versjonen, og om prisene er realistiske, vel...det får bli opp til hver enkelt å avgjøre.
Den mest attraktive, fra et samler synspunkt, er en urørt fin Turbo, fra tidlig -80 tall.
Svar med sitat
Opprinnelig postet av roarrr
