Jeg fortsetter å tillate meg å krydre denne tråden med forskjellige betraktninger som ligger litt i utkanten, men likevel ikke helt på siden:
Jeg har tenkt litt på de forskjellige karosserivariantene av 100- og 200-serien og deres proporsjoner eller "visuelle balanse". Jeg kan huske å ha plukket opp et sted den oppfatningen at 140-serien i utgangspunktet var en ganske velproporsjonert bil, men at 240-serien fremstår som betraktelig mer "framtung", og da sikkert særlig årsmodellene 1975-80. Dette synspunktet har utvilsomt noe for seg, men jeg mener at også andre ting enn fronten spiller inn.
Alle disse bilene har et nokså langt overheng bak, noe som bidrar til et "baktungt" preg, og dette peker seg særlig ut på stasjonsvognen (145/245). På todørsbilene (142/242) gir derimot den bakre delen av karosseriet et lettere preg. Firedørssedanene utgjør en slags mellomting mellom disse ytterpunktene.
Så kommer man nærmere et helhetsinntrykk hvis man "summerer" fronten og bakenden. For å ta det som jeg synes peker seg ut mest: Etter min oppfatning ser en 145 nokså baktung ut, men dette balanseres bedre på en 245, siden den i tillegg er framtung. :p Og så synes jeg at en 242 overveiende ser framtung ut, siden bakenden ikke "veier opp" for fronten. Derimot er den eldre todørsutgaven 142 bedre balansert, i og med at fronten er kortere og "lettere".
En mulig konklusjon på dette er at hvis jeg skulle se meg nødt til å kjøpe en ordinær todørs-Volvo til samlingen en gang, har jeg kanskje mer lyst på en 142 enn en 242.
Imidlertid dannes helhetsinntrykket også av andre elementer, som fargen og diverse årsmodellspesifikke og andre detaljer.