Tja, hva er en klassiker? En 262C var, er og blir trolig den mest spesielle og eksklusive versjonen av 200-serien i det hele tatt. Og i den forstand er den kanskje den eneste klassikeren i hele 200-serien...? Og da er det også noe med denne påstanden som kan virke litt feil - men det blir et spørsmål om hvor vi skal trekke grensen.
Det ble produsert drøyt fem ganger så mange 265er som 262C. 265 har selvfølgelig i langt større grad blitt brukt som delebil og skrotet, mens 262C sikkert nærmest uansett tilstand har blitt tatt vare på, for det meste.
Når det gjelder 265ens plass i markedet, tror jeg snarere det går an å argumentere for at den var aldri så lite forut for sin tid. I en engelskspråklig tekst fra ca 1976 ble den presentert som verdens dyreste stasjonsvogn - en status som muligens varte frem til Mercedes kom med sine fine stasjonsvogner ca 1978 (200-300 T/TE/TD).
Ser vi på Volvos stasjonsvogner i det hele tatt, var det lenge slik at de bare fantes i de enklere utstyrsversjonene og ikke med de heftigste motorene - en situasjon som gradvis ble endret i løpet av noen år rundt 1980. 265 ble kuttet ut på de fleste markeder ca 1980, men til gjengjeld kom GLT og litt senere Turbo. Da 740 og 760 kom som stasjonsvogn 1985-86, kunne de fleste utstyrs- og motorvarianter fås som både sedan og stasjonsvogn, en praksis som har fortsatt siden. Og i mellomtiden ble 265 fortsatt solgt i Storbritannia. Så vi kan vel si at markedet for fine og dyre stasjonsvogner utviklet seg over noe tid. Og bare se på BMW og Audi, i tillegg til MB, som nevnt.
