Postet denne som svar i en annen tråd, men etter å ha fått flere PM om AC, tenkte jeg den like godt kunne legges her.
Lekkasje i AC er ikke uvanlig, spesielt ikke i Norge med masse salt og dritt om vinteren. Enten på rør, slanger eller kondenser. Det er ikke vanlig at evaporator lekker. Kondenser er veldig ofte synderen.
Det er også luft å bruke AC med gjevne mellomrom, på ECC anlegg, la AC være aktiv hele tiden. Dette sørger for sirkulasjon som sørger for at o-ringene ikke tørker inn og blir harde. Som igjen holder anlegget mer lekkasjesikkert.
Liten AC Guide:
For å orientere seg på et AC anlegg er det bare å følge rør mellom enhetene.
Anlegget består av:
Kompressor, som er montert på motor med reimdrift.
Kondenser, ser ut som og montert foran radiator.
Strupeorgan (ofte såkalte Orifice-ventiler, men kan også være ekspansjonsventiler, kapillar-rør, etc), sitter før evaporator. Dette strupeorganet er montert mellom kondenser og evaporator. Dersom det er orifice (Ofte brukt i biler), er denne montert i rør, gjerne i skjøter.
Evaporator, kjøleregister eller fordamper (kjært barn har mange navn). Denne sitter i selve ventilasjons-anlegget.
Sikkerhets-pressostater, høy og lavtrykks brytere som hindrer anlegget i å kjøre hvis trykkene blir for høye eller lave. Disse er gjerne koblet inn i serie med kompressoren.
Noen biler har også en såkalt is-vakt som ligger ved evaporator for å hindre is-dannelse.
De fleste biler har også en form for akkumulator (som i enkelte tilfeller kalles tørkefilter). Dersom akkumulator står på lavtrykks-side har den ingen ordentlig funksjon til tørking, da tørkingen skal skje mens det er væske. Og væske er det normalt kun på høytrykks-side. Akkumulator fungerer som en liten tank.
Noen biler har tank mellom kondenser og evaporator. Kalles ofte væsketank.
Noen biler har også et se-glass mellom kondenser og evaporator, dette brukes til å se hvordan anlegget jobber, og om det er for mye/forlite kuldemedie.
Når det gjeldr plassering av akkumulatortanker/væsketanker, tilkoblinger og pressostater, varierer dette veldig mellom forskjellige modeller og biler.
Når man jobber med AC anlegg skiller man gjerne mellom høytrykks-side og lavtrykks side.
Høytrykks siden mellom kompressor, via kondenser til evaporator/strupeorgan.
Det er strupeorganet som sørger for trykkfallet som er nødvendig for å få til fordampningen i evaporator.
Lavtrykks siden er fra evaporator til kompressorens sugeside.
Enkel måte å finne forskjell på høy og lavtrykks side er å se på rørene. Høytrykks-rørene er ofte en tynnere diameter enn lavtrykk, spesiellt etter kondenser.
Når anlegget er i drift kan man også kjenne forskjell på hvor varme rørene er. Lavtrykks-rørene er kalde, selv i et varmt motorrom, mens høytrykksrørene er varme, spesielt rør mellom kompressor og kondenser.
Kompressoren har som nevnt over flere sikkerhets-funksjoner, som lavtrykks og høytrykks pressostater. Høytrykkspressostater sitter ofte på kondenser eller på rør mellom kondenser og evaporator/strupeorgan. Lavtrykkspressostater kan sitte på akkumulator, men sitter like ofte på rør-strekk.
Det som normalt hindrer oppstart er lavtrykkspressostat, det er også denne som gjør at kompressor slår inn og ut under drift. En bedre måte å kontrollere denne (enn å kortslutte for å tvinge kompressor), er å bruke et multimeter å sjekke om det er kontakt eller ikke. Dersom det ikke er kontakt er det for lite gass til at anlegget kan legge inn (Dette kan enkelte ganger overstyres av styringen til ventilasjon, ved valg av "defogger"). Trykket på kuldemedie (R134a) følger utetemperatur, dvs at om temperaturen ute blir for lav, faller trykket så langt ned at anlegget ikke starter (neppe noe problem på denne tiden av året).
Dersom man tester kompressoren med 12 direkte, vær nøye med å stopp den fort. Dersom den ikke slår inn, med kraftig klikk, er det noe fare større feil med magnet-clutch (eventuelt dårlig jording), dersom den slår inn, stopp den umiddelbart igjen. (Dersom den slurer kan det være mulig å shimse den opp). Sjekk gjerne om det kommer 12V frem. Dersom en kompressor kjøres for mye uten at det er noe på anlegget kan det skade kompressoren og sørge for dårlig/ingen ytelse. Dersom kompressor slår ut og inn som en gal, selv i varmt vær, er det et tegn på lite gass. Viftehastighet har også med belastning å gjøre. da høyere hastighet gir mer varme som skal hentes ut.
Dersom anlegget er tomt, er det bare å trykkteste.
Anbefaler ikke folk å begynne å sette trykk på anlegg med luftkompressor eller lignende uten instruksjoner først, da det er flere ting man må ta hensyn til. La heller fagfolk sjekke det opp.
En kort forklaring på prosessen som skjer:
Når anlegget har stått stille en stund er det gjevnt trykk i hele anlegget.
Når kompressor startes, suger den kuldemedie i gassform og komprimerer det til et høyt trykk på opp mot 25bar (høytrykks-stopp er gjerne på rundt 28bar). Gassen med høyt trykk går videre til kondenser. Som navnet tilsier, blir gassen her kondensert til væskeform, mens varmen blir fjernet. Videre går denne via strupe organet til den når evaporator. Strupeorganet sørger for trykkfallet som gjør at væska nå kan fordampe til gass igjen. Det er under fordampningen at det blir kaldt, da fordampningen krever energi, som den da tar fra omgivende, i dette tilfellet metallet i fordamperen, denne tar igjen varme fra luften som passerer. Fordi varme alltid går mot det kalde. Fra fordamper går kuldemedie (i gassform) tilbake til kompressor. Gassen er fortsatt kald og brukes som kjøling for kompressor samtidig.
Som nevnt over: Jo høyere hastighet på vifte, desto større belastning og mer varme må fordamperen jobbe med, og lav-trykket vil også stige. Med mindre viftehastighet og belastning, faller lavtrykket og anlegget stoppes på pressostat. Pressostaten stopper kompressor når lav-trykket blir under 1,7bar eller noe i den duren. Når trykket faller under dette er det fare for at det kommer væske tilbake kompressor, hvilket kan skade kompressor. Enkelte biler har justerbar lav-trykk, hvor man skal være forsiktige med å stille trykket lavere, av samme grunn.
Mye som man sikkert ikke har bruk for å vite, men nå er det i alle fall skrevet :D. Kanskje passet bedre i en how-to, men handler jo litt om hva trådstarter spør om og ;)
