Vis full versjon : Topp til femmer. T5 vs GLT vs R
Er det noen som sitter på specs på disse toppene? Er det noe forskjell i det hele tatt på en GLT topp å en T5 topp utenom kamaksler?
Å ser en del svensker setter på R topp på sine femmere. Hva er greia med R toppene ? Større ventiler? større kanaler? Noen som vet?
Er det noe å satse på å få tak i en R topp, eller kan jeg likegreit bare ha toppen som jeg har? Har en topp fra en B5234T med GLT kammer i nå
Ingen vet noe fordi vi, i motsetning til svenskene, ikke har noen vaner med å bytte topp imellom motorene. Hadde vært veldig interessant å kunne sammeligne to topper, eventuelt alle tre, ved siden av hverandre.
Dette kan være interessant å vite. Håpar nokon har eit fornuftig svar på dette.
R toppen tror jeg har mer gods rundt forbrenningskammeret og har lengre gjengeparti på pluggene. Om det skiller noe effektmessig er uvisst, men det skulle ikke forundre meg om den har vassere kammer enn tilsvarende vanlig turbo. Den har også VVT på både innsug og eksos.
Sendt fra min mobil.
Ser at svenskene som skal husmor-trimme litt, bytter til nytypen topp. Hvorfor er uvist. Stemmer at det er VVT inn i bildet. Men disse blir satt ut av funskjon hos svenskene, slik at det blir som et fast kamdrev. Større kanaler kanskje på nyere typen topp ?
Kikka litt på en T5 topp å en GLT. Dem virker ganske like for meg utenom kammene såklart.
850GLTsilver
09/03/14, 19:50
Jeg har vel lagt inn tilsvarende svar før.
1995 T5
Erstatningstopp 8111178 (Inkl ventiler)
-1994 9146337
1995- 5003932
1995 GLT
Erstatningstopp: 8111178 (Inkl ventiler)
9146335 SP Med Airpump
5003824 EU Uten Airpump
8601011 EU Uten Airpump
8111182 EU Uten Airpump
8251072 EU Uten Airpump
8251074 EU Uten Airpump
8111178 EU Uten Airpump
Variantene over er fra 1992 til 1997.
Alle erstattes av samme topp: 8111178
Vi kan vel slå fast at man bruker samme topp?
kan nesten konkludere med det ja. skal alikavel snuske mer på diverse svenske sider, samt skal ta kontakt med noen svensker sjøl å høre litt :)
De nye "mekaniske" toppene har vel noe bedre utforming i eksoskanalene bla. De gamle vitmotortoppene er tålig bra i innsug men eksoskanalene har noen vært fulle når de har tegna.
Største argumentet svenskene har er vel å få mekaniske løftere fremfor hydrauliske.
Kan også være at det er forskjell på eksosventilene sånn som på b230 turbo/na toppene, uten at det har noen betydning for normal bruk.
850GLTsilver
13/03/14, 14:44
De nye "mekaniske" toppene har vel noe bedre utforming i eksoskanalene bla. De gamle vitmotortoppene er tålig bra i innsug men eksoskanalene har noen vært fulle når de har tegna.
Største argumentet svenskene har er vel å få mekaniske løftere fremfor hydrauliske.
Kan også være at det er forskjell på eksosventilene sånn som på b230 turbo/na toppene, uten at det har noen betydning for normal bruk.
Ja pokkers Porcheingeniører. :D
Alt kan fikses. En runde med hylern så ser det betraktelig bedre ut.
Sent from my LT25i using Tapatalk
Du må skille mellom hvilke motor typer toppene kommer fra da, N, RN og RNC
Kan prøve og ta en liten skildring med forbehold om enkelte skrive feil da jeg tar alt ut fra hodet mitt på stående fot her ;)
snakker kun om 20v topper her nå (fins noe fløde data hær http://users.erols.com/srweiss/tablehdc.htm#Volvo)
N topper fra 92-99 kan skille mellom suge topp og turbo topp, men da er det kun forbrennningsrom som skiller, kanaler og ventiler er lik 7mm ventiler med 31mm innsug og 27mm eksos, alle N topper har hydrauliske løftere, og kammene skiller selvsagt på sug, turbo, GLT osv
turbo forbrenings rom har nedsenket kammer med squish pads på sidene slik
http://www.tracystruesoaps.com/tutorials/850hg/head_valves_after.jpg
http://img268.imageshack.us/img268/1466/img6847large.jpg
suge kammer er rund på sidene og flate squish flater på langsiden av ventilene slik
http://forum.vccn.no/img-dump/2014/05/132.jpg
http://forum.vccn.no/img-dump/2013/07/1510.jpg
N topper har innsugs kanaler med utak for dyser, slik
http://forum.vccn.no/img-dump/2014/05/133.jpg
RN topper 99-->
99 til 00/01 har hydraulsike løftere og 7mm ventil stammer og 31mmm på innsug og 27mm på eksos
01--> har mekansike løftere og 6mm ventil stammer, RN topper har VVT kammer, suge topper vvt på innsug, t5 på eksos, R topp på begge kammene osv
alle RN topper sug som turbo har samme nedsenket forbrennings rom
http://forum.vccn.no/img-dump/2013/07/1511.jpg
Innsugs kanaler i RN topper er reist høyere opp/rettet opp og fløder bedre enn N topper
http://forum.vccn.no/img-dump/2014/05/134.jpg
RN topp passer på N blokk så mange muligheter fins om man bare vil bygge verre topp, større kam/løfter/justerings muligheter osv
Håper det svarte på noe av det du spurte om, send PM om du lurer på noe, da jeg er sjelden på vccn for tiden
/MGP
tusen takk for utfyllende svar med bilder :) akkuratt dette man trengte :)
Njål Nilssen
10/11/14, 22:59
De nye "mekaniske" toppene har vel noe bedre utforming i eksoskanalene bla. De gamle vitmotortoppene er tålig bra i innsug men eksoskanalene har noen vært fulle når de har tegna.
Største argumentet svenskene har er vel å få mekaniske løftere fremfor hydrauliske.
Kan også være at det er forskjell på eksosventilene sånn som på b230 turbo/na toppene, uten at det har noen betydning for normal bruk. Eksoskanalene er faktisk ikke så ille på N motorene... skal bare noen rasp til på riktige plassene så arealet øker gradvis fra ventil til flens ;)
Njål Nilssen
10/11/14, 23:08
Og en ting... bare ikke grav i taket på noen av dem... prøver man å kurve taket for å få "flowen" til å bøye av og entre aksialt med ventilstammen har man føkka det til. funker kanskje på 28" vannsøyle i en flowbenk, ikke riktig så bra i praksis med hastigheter i transonisk område, samt turmblemotion blir dårligere med tradisjonell tilnærming, noe som resulterer i tregere forbrenning :) Hintet er at eneste vinklene som har noen betydning og som er fast hele veien rundt ventilen er setevinkelen og toppkuttet... Alt før setevineklen blendes inn med kanalen...
http://forum.vccn.no/img-dump/2014/11/366.jpg
Nå har ikke jeg studert så mye teori bak topper men jeg bruker sunt bondevett, fingring og litt ymse skrot som jeg kan stappe gjennom hull for å se.
De eksosportene på "gamle" hvitmotor typ 850 og 960 ser jo helt tragiske ut, det kan da ikke være godt for noe at det sitter ei svær vorte i taket slik at arealet først går betydelig ned for så å gå opp.
Vet av en som har bygd ett par femmere som har porta sjøl, han har gravd de bort hver gang og resultatet i effekt og register har blitt veldig bra på de.
Hva mener du skjer når vorta graves bort sånn rent praktiskt? (Gjerne skrevet med forståelige ord)
Tankemåten min på topper er unngå brå endringer i areale og glatte ut geometrien for å unngå turbulens. Det er jo sånn at lufta ikke går rundt en 90 graders knekk som er så skarp att den skjærer seg på den.
Men nå er jeg på nivået "vedbotrimmare".
Njål Nilssen
11/11/14, 15:53
Nå har ikke jeg studert så mye teori bak topper men jeg bruker sunt bondevett, fingring og litt ymse skrot som jeg kan stappe gjennom hull for å se.
De eksosportene på "gamle" hvitmotor typ 850 og 960 ser jo helt tragiske ut, det kan da ikke være godt for noe at det sitter ei svær vorte i taket slik at arealet først går betydelig ned for så å gå opp.
Vet av en som har bygd ett par femmere som har porta sjøl, han har gravd de bort hver gang og resultatet i effekt og register har blitt veldig bra på de.
Hva mener du skjer når vorta graves bort sånn rent praktiskt? (Gjerne skrevet med forståelige ord)
Tankemåten min på topper er unngå brå endringer i areale og glatte ut geometrien for å unngå turbulens. Det er jo sånn at lufta ikke går rundt en 90 graders knekk som er så skarp att den skjærer seg på den.
Men nå er jeg på nivået "vedbotrimmare". Tar du den helt bort, går arealet opp etter seteinnsatsen, så ned igjen, og det blir også feil.
Noe av den må bort, slik at man får en jamn økning fra smaleste punktet i seteinnsatsen til flensen, altså en diffusor. Det gir til de grader bedre trykkgjenvinning, og når sjokkbølga som kommer ved blowdown skal plassere seg gjennom porten er det ingenting som er bedre enn en diffusor :) Det best edu gjør er å ta en dele-topp, spenne den opp i flow-benken, dra på det benken klarer og ta litt og litt til flowen akkurat flater ut, går flow nedigjen har du tatt for mye. Det er ikke uten grun at det er laget "utposing" på kanalen ved "vortene", men vortene er fortsatt for store sli kde er originalt. Når du tar gods, ta på sidene av vorta, noe av den vi ldu ha igjen mtp stabiliteten ti lventilen, og varmeoverføring :) Setter du inn messingstyringer kontra støpejern sakene, så kjøler det bedre og man kan fjerne noe mer, HVIS det skulle være nødvendig...
vBulletin® v4.2.5, Copyright ©2000-2024, Jelsoft Enterprises Ltd.