vikry
30/09/11, 14:46
Etter et snaut år med moderne bil (xc70/06) og tilsvarende tid på vccn-forum gjør man seg en del tanker om dagens bilhold, og om Volvo i særdeleshet.
Er bilene blitt for kompliserte og for dyre å holde vedlike ?
Jeg mener svaret er et ubetinget ja. Etter noen personlige skrekkopplevelser , og etter å ha lest i dette forumet siden den nye bilen kom på tunet så har jeg forandret meg fra å være en ganske tillitsfull og selvtilfreds hobbymekaniker med årelang erfaring, til å bli en nervøs, usikker og lettskremt bil-hypokonder.
Jeg tenker på gullet (bilen) hele tiden og engster meg ved tanken på alt som kan og vil gå galt. Vissheten om at man kan gjøre fint lite selv, og frykten for høye verkstedsregninger tar balletak. For denne bilen er så smekkfull av systemer og av ledninger og servoer og følere og pumper og motorer og computerlignende elektronikk som et middels rutefly, og alt kommer til å gå i stykker før eller siden. Ut til alle bilens deler går det tykke bunter med ledninger som utgjør bilens nervesystem. Hvor mange år kan slike ledningsbunter ligge og gnisse før gammel og tørr plastisolasjon sprekker og slites ned, og bilen får multippel sklerose. Jeg ser for meg meterlange remser med feilkoder og en bil som står i sju steiner. Husker man ikke å flushe i rett tid så går girkassen til h… og oljevalget er høykritisk for å unngå motorhavari.
I dag leste jeg om han som ødela firehjuls-trekket fordi han glemte å slippe ned håndbrekket. Slikt skulle ikke gå an. Girkasser er gjengangere i forumet, enten slites de ut fordi man har kjørt for mye med henger(????), eller så har styringssystemet slått seg vrangt. Det er liksom ikke ende på alt som kan gå galt, og hver gang noe skjer så skal det koste skjorten på verksted. Jeg ble faktisk advart mot å kjøpe Volvo av kolleger. "Dyre reparasjoner, og de bilene står mer på verksted enn de er på gaten" var omkvedet. Jeg trodde ikke noe på det. Det hadde ikke krydd av Volvoer i trafikken om det var dårlige biler, sa jeg til meg selv.
Men nå begynner jeg å lure på om det skal koste mer enn det smaker å kjøre Volvo. Hvis det er slik at Volvo har laget en høyteknologisk bil full av avanserte løsninger, uten å bygge inn tilsvarende kvalitet, ja så har de laget ris til egen bak. Da vil den høye plasseringen på salgsbarometeret om noen år slå kraftig tilbake i form av like mange misfornøyde kunder, og det kan bli dramatisk for Volvo.
I mens tenker jeg på gamle dager og drømmer om bilene jeg vokste opp med. Rekke-seksere uten dill og dall. Fordeler og coil på den ene siden, forgasser og bensinpumpe på den andre siden. Så god plass at du nesten kunne krype oppi og sitte ved siden av motoren. En enkel verktøykasse rakk til de fleste jobber, og man trengte ikke å frykte motorstopp på høyfjellet hvis man hadde husket verktøykassen og lommelykt. I dag er mobildekning eneste redning når motoren dør. Så kan man spørre, hvorfor all denne avanserte og sårbare teknologien, trenger vi egentlig den?
Etter mitt syn koker det hele ned til at man har kokt (nettopp) suppe på den samme spikeren alt for lenge, og utviklet hyperavanserte styringssystemer for å dra maksimalt ut av foreldet teknologi, nemlig den gamle stempelmotoren som nå er om lag 150 år gammel. Dette blir nok ikke bedre før elektromotoren om noen år overtar det hele. Men før det skal vi få mange frustrerte bileiere ettersom dagens bilpark eldes. Enn så lenge drømmer jeg om gamle rekke-seksere.
Er bilene blitt for kompliserte og for dyre å holde vedlike ?
Jeg mener svaret er et ubetinget ja. Etter noen personlige skrekkopplevelser , og etter å ha lest i dette forumet siden den nye bilen kom på tunet så har jeg forandret meg fra å være en ganske tillitsfull og selvtilfreds hobbymekaniker med årelang erfaring, til å bli en nervøs, usikker og lettskremt bil-hypokonder.
Jeg tenker på gullet (bilen) hele tiden og engster meg ved tanken på alt som kan og vil gå galt. Vissheten om at man kan gjøre fint lite selv, og frykten for høye verkstedsregninger tar balletak. For denne bilen er så smekkfull av systemer og av ledninger og servoer og følere og pumper og motorer og computerlignende elektronikk som et middels rutefly, og alt kommer til å gå i stykker før eller siden. Ut til alle bilens deler går det tykke bunter med ledninger som utgjør bilens nervesystem. Hvor mange år kan slike ledningsbunter ligge og gnisse før gammel og tørr plastisolasjon sprekker og slites ned, og bilen får multippel sklerose. Jeg ser for meg meterlange remser med feilkoder og en bil som står i sju steiner. Husker man ikke å flushe i rett tid så går girkassen til h… og oljevalget er høykritisk for å unngå motorhavari.
I dag leste jeg om han som ødela firehjuls-trekket fordi han glemte å slippe ned håndbrekket. Slikt skulle ikke gå an. Girkasser er gjengangere i forumet, enten slites de ut fordi man har kjørt for mye med henger(????), eller så har styringssystemet slått seg vrangt. Det er liksom ikke ende på alt som kan gå galt, og hver gang noe skjer så skal det koste skjorten på verksted. Jeg ble faktisk advart mot å kjøpe Volvo av kolleger. "Dyre reparasjoner, og de bilene står mer på verksted enn de er på gaten" var omkvedet. Jeg trodde ikke noe på det. Det hadde ikke krydd av Volvoer i trafikken om det var dårlige biler, sa jeg til meg selv.
Men nå begynner jeg å lure på om det skal koste mer enn det smaker å kjøre Volvo. Hvis det er slik at Volvo har laget en høyteknologisk bil full av avanserte løsninger, uten å bygge inn tilsvarende kvalitet, ja så har de laget ris til egen bak. Da vil den høye plasseringen på salgsbarometeret om noen år slå kraftig tilbake i form av like mange misfornøyde kunder, og det kan bli dramatisk for Volvo.
I mens tenker jeg på gamle dager og drømmer om bilene jeg vokste opp med. Rekke-seksere uten dill og dall. Fordeler og coil på den ene siden, forgasser og bensinpumpe på den andre siden. Så god plass at du nesten kunne krype oppi og sitte ved siden av motoren. En enkel verktøykasse rakk til de fleste jobber, og man trengte ikke å frykte motorstopp på høyfjellet hvis man hadde husket verktøykassen og lommelykt. I dag er mobildekning eneste redning når motoren dør. Så kan man spørre, hvorfor all denne avanserte og sårbare teknologien, trenger vi egentlig den?
Etter mitt syn koker det hele ned til at man har kokt (nettopp) suppe på den samme spikeren alt for lenge, og utviklet hyperavanserte styringssystemer for å dra maksimalt ut av foreldet teknologi, nemlig den gamle stempelmotoren som nå er om lag 150 år gammel. Dette blir nok ikke bedre før elektromotoren om noen år overtar det hele. Men før det skal vi få mange frustrerte bileiere ettersom dagens bilpark eldes. Enn så lenge drømmer jeg om gamle rekke-seksere.